.
Sensorene måler luftmassen som motoren suger inn, uavhengig av temperatur og tetthet. Data fra HFM utgjør grunnlaget for regulering av innsprøytet drivstoffmengde.
Nøyaktig tilpassing av innsugd luft og innsprøytet drivstoff sikrer sparsommelig og emisjonsfattig drift av forbrenningsmotoren. For moderne dieselmotorer tjener varmfilm-luftmassemåleren dessuten til å regulere returføring av avgassen.
Kompakt og nøyaktig
Yngste generasjon, type HFM7, kan fås enten med analogt eller digitalt grensesnitt mot styreenheten. Type HFM7 utmerker seg ved høy målenøyaktighet, kompakt utforming og robust konstruksjon.
I tillegg leverer type HFM7, takket være rask reaksjonsevne f.eks. ved start-stopp-systemer, pålitelige data om luftmengdestrømmen i innsugingsmanifolden hurtig etter motorstart.
Grunnlaget for resultathistorien til luftmassemåleren fra Bosch ble lagt med den første luftmassemåleren i 70-årene, som ennå virket etter prinsippet med dynamisk trykk. Med varmetråd-luftmassemåleren (HLM) ble den termiske målemetoden i 80-årene innført ved luftmassemåling.
Første gang en varmfilm-luftmassemåler ble brukt var i Formel 1. Fra 1989 ble første generasjon av varmfilm-luftmassemålere satt i serieproduksjon av Bosch og innebygd i Volvo 240. Den hittil mest produserte modellen er type HFM5, som ble innført i 1996 og fortsatt blir produsert.
Type HFM5 var den første mikromekaniske varmfilm-luftmassemåleren som ble produsert i store serier. Med type HFM6 markedsførte Bosch i 2002 den første modellgenerasjonen med digitalt grensesnitt.
Kontinuerlig utvikling
Fordi motorene i fremtiden vil bli enda mer beskjedne og miljøvennlige, utvikler Bosch varmfilm-luftmassemålerne fortløpende for å sikre målenøyaktighet og fleksibel bruk.
For eksempel kan du ved å samordne flere målesignaler i HFM, som f.eks. temperatur, trykk og luftfuktighet, oppnå ytterligere data for styring av motoren.
