Smart kjøp for den ujålete

BRUKTBIL: Insignia har erstattet Vectra som navn på Opels mellomklassebil – det kan gjøre det enda lettere å gjøre et godt bruktbilkjøp.

Stein Pettersen
// Bruktbil // BilNorge.no // 17-02-2010 // 10:32


Mediainfo	Abonnement

Bil-redaktør Stein Pettersen gir gode bruktbiltips på NRK

Opel Vectra ble introdusert i 1989 som en erstatter for Ascona. En ny modell kom i 1996, mens Vectra C som vi konsentrerer oss om her, kom i 2002.

Det fins tre forskjellige karosserier å velge mellom, sedan, kombikupe og stasjonsvogn. I tillegg er Signum en svært nær slektning.

Signum er i praksis en litt mer luksuriøs Vectra med et karrosseri som ligger et sted mellom kombikupe og stasjonsvogn, og som utmerker seg med enorm bakseteplass.

Nøktern motorisering

De vanligste motorene i Norge har vært 1,9-liters diesel og 1.8-liters bensinmotor. Den anvendelige dieselmotoren, som har sin opprinnelse i Italia hos Fiat, finnes i versjoner med 100, 120 og 150 hester.

Til tross for at selve konstruksjonen begynner å bli noen år, oppleves den fortsatt som sterk og fleksibel, og relativt støysvak. De første årene fantes også en toliters diesel med 100 hester.

Det eksisterer også en 2,2-liters diesel med 125 hk og en stor treliters diesel med 177 hester.

Den vanligste bensinmotoren er uten tvil den lille 1,8-literen med 110 eller 122 hester. Denne motoren ble senere oppgradert til 140 hester.

I tillegg finnes en 1,6-liter med 100 hester, en toliters turbomotor med 175 hk, en 2,2-liter med 154 hk og toppmodellen med 3,2-liters motor og 211 hester. De fire siste var ikke noen storselgere på det norske markedet – men det kan slenge en og annen importbil.

Mer trygg enn spennende

Opel Vectra fremstår jevnt over som en bil som har tålt tidens tann godt. Interiøret sto for et betydelig løft fra tidligere Opel-modeller da det kom, kvalitetsfølelsen er god.

Komforten er god i setene, som faktisk kommer fra Saab, og de er utstyrt med nakkeslengbeskyttelse. Bagasjeplassen er rikelig i både sedan og kombi, mens stasjonsvognen er gedigen.

Bilen kjører godt, og har en fin balanse mellom komfort og det mer sportslige. Styrefølelsen er bra, og bakakselen gjør at bilen følger godt med gjennom svingene, selv om halvbror Saab 9.3 totalt sett nok fremstår som mer kjøreglad.

Elektrotikktakk

De vanligste feilene har vært elektronikkfeil av ulike slag. Lamper som lyser, instrumenter som slukner og informasjonsdisplay som slutter å fungere. Sjekk den aktuelle bilen godt for å se at ting fungerer som de skal.

Et annet problem, særlig på tidlige modeller, er fjær og spindel. På statistikken fra den svenske bilprovningen, kommer Vectra ut med litt høy feilandel på disse komponentene.

Rust har jo gjerne vært et problem hos Opel, men Vectra C er faktisk helt i toppklasse både når det gjelder konstruksjon og behandling mot rust. Det hjelper at panseret er laget i aluminium og ikke minst at bensintanken er i plast.

Et søk viser at det bør være mulig å gjøre gode kjøp på brukt Vectra, særlig om man sammenligner med enkelte av konkurrentene – noe som bør kunne gi mye bil for pengene.

FAKTA 2003 Opel Vectra GTS

Motor (1.8 Sport):	4-syl. bensin-motor.
Sylindervolum:	1796 ccm.
Effekt:	90 kW(122 hk) v/6000 o/min.
Dreiemoment:	167 Nm v/3800 o/min.
Transmisjon:	Forhjulsdrift/5M.
L/B/H:	459,6/179,8/146,0 cm.
Akselavstand:	270,0 cm.

Sjekk:

Elektronikkfeil

Foringer i forstilling

Styreledd og fjærer på tidlige modeller

Sikkerhet (testet i 2002):

****

Reparasjonskostnader:*

Registerreim: 4300,-

Eksosanlegg bakre del: 3100,-

Katalysator/

eksosmanifold: 16000,-

Bremseskiver og

klosser bak: 4100,-

Clutch: 9200,-

Støtdemper foran: 3700,-

*Innhentet fra merkeverksted i Oslo-området, prisene kan variere mellom verkstedene.

Dette skrev bladet Bil om Vectra:

1,8-literen med 122 hk er ingen kruttønne, men har faktisk fraspark nok til at GTSen blir underholdende. Forutsetningen er at du bruker girspaken og lar turtellernåla kose seg litt på den øvre delen av turtallskalaen. (Bil 7 - 2003)

Vectra er en bil som det er lett å finne seg til rette i, på dette området er det nesten som å sette seg inn i en japansk bil. Det finnes optimale innstillingsmuligheter for førersetet og rattet, og venstrefoten trives på en bred og behagelig fothviler. (Bil 3 – 2004)