Nå er kanskje ikke jeg blasert nok, for bare vift med en bilutstilling under nesen min, og neseborene vibrerer som på en gammel sirkushest. Det er noen som påstår at bilutstillinger, det er vernekosten jeg spiser til frokost.

Men dette blir en bra utstilling. Ikke minst fordi det er så mye mer å se på.

Mange av de store standene er blitt mindre, eller helt borte. Til gjengjeld er det blitt flere små. Kanskje ikke bilfabrikker, men flere små, uavhengige operatører.

Karosserimakere, ombyggere, folk som forsøker seg med små serier, drømmere som har skrapt sammen til en standplass, underleverandører som vil vise i konkret produkt hva de kan by på.

Og så alle de små produsentene, selvfølgelig, som på tross av større og større konsentrasjoner i den tunge delen av bransjen, sørger for å betjene de 3 prosent av kundene som ikke vil ha det de andre har.

Du vil finne noen av disse eksemplene i bildene som følger med denne historien. Snapshots het det i gamle dager. Ikke noe er vel mer snapshots enn disse som er rasket med på en hektisk rundtur dagen før den første offisielle pressedagen. Sannsynligvis vil det komme en historie til hvert eneste av disse bildene i dagene fremover.

Men noe kan vi slå fast allerede nå. For eksempel at på tross av hva mange trodde, har Saab en stand her. En stor stand, der de ikke bare har med seg det aller nyeste, men også noe av det eldste. Det tyder bra – røttene var vel noe GM omhyggelig klarte å glemme i den tiden de mishandlet Saab.

Paradoksalt nok feires den ferske skilsmissen mellom Saab og GM med at Saab-standen nå ligger helt inntil Opel – tidligere har det vært ganske mange andre stands mellom de to.

Hvorfor er ikke vanskelig å forstå – inntil for noen dager siden var Saab fremdeles Opels ansvar, og dersom Saab skulle velges bort fra Genève, kunne Opel fylle den store flaten isteden. Nå er de her begge.

En annen interessant oppdagelse er at selv om de fleste utstillerne ikke akkurat gjorde det enkelt for oss førpremiere-inntrengere å se ting, gjorde Skoda det umulig. De hadde gjerdet inn sitt område i et svært svart teppe.

Er det faceliftene de beskytter så omhyggelig, eller dukker det opp noe overraskende og fantastisk derfra? Antakelig får vi svaret på det litt senere i kveld, VW-gruppen skal bespise og bedrikke de sultne og tørste hordene som i morgen skal henge et pressekort rundt halsen og fortelle hverandre hvor lite nytt det er i Genève i år.

Det er en VW-gruppe-forestilling som overgår det meste av dampveivalsing her i Genève, og det er alltid interessant å observere hvem Ferdinand Piëch har ved sine sider i år. Det kan alltid gi et signal om hvem som er nestemann opp eller ned i dette som skal bli verdens største bilprodusent.

Men dette er politkk, og er over igjen i morgen. Da skal jeg boltre meg i nydelige overflater, spennende motorer, høre om ”grønne” løsninger som er rett rundt hjørnet, mens det jeg egentlig ser etter, er den neste som byr på mer enn 8.000 omdreininger.

Ivrige designere skal få forklare meg hva de egentlig mente akkurat der, mens jeg også må lytte høflig til snakk om markedsandeler og segmenter før jeg igjen kan fordype meg i en, ikke bare aktiv, men veldig aktiv bakaksel.

Regn med ganske mange Genève-innslag på disse sidene i dagene som kommer. Se ikke bort fra at noen av dem blir ganske entusiastiske også.

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside