Zagato og Alfa Romeo har hatt en rekke perfekte forhold siden 20-årene. De praktfulle åpne to-seterne som startet med 1500 6C-modellene og som vokste opp i modeller som Enzo Ferrari var med på å perfeksjonere, la grunnlaget for et samvær som har vart helt til i dag.

Og innimellom, må vi ikke glemme, bygde også Zagato karosseriene til Grand Prix-bilene, 159 Alfetta, som Fangio vant så mange seire med. Er dette det eneste eksemplet på at en karosserifabrikk har bygget Formel 1 karosserier?

Noe av det tøffeste disse to har gjort sammen er TZ og TZ2 – marginale 2-setere med racing-ambisjoner fra 60-årene. Dette var i Autodelta-tiden med Italias største venn av hjemløse katter, Carlo Chiti i førersetet. Seirene bare ramlet inn.

Noen biler fant også veien til privatførere og er selvfølgelig svært etterspurt blant samlere i dag.

En av dem heter Martin Kapp, og i hans garasje finner vi blant annet en SZ coda tonda og en SZ coda tronca, sammen med både den opprinnelige TZ og TZ2, sammen med Junior Z og en S.Z.. Da det var litt Nissan-innblanding i sakene. 

Historien er at han gikk til Zagato og sa at han ville gjerne feire Alfas 100 års jubileum på sin måte ved å få bygget en TZ3. Han hadde tenkt seg den som en one-off, en unik bil, men nå sier Zagato at de skal bygge en meget kort serie av den.

Det lyder solidarisk, for denne ser så bra ut at flere enn en burde få glede av den.

Zagatos designer gjennom de siste 20 år eller så, Nori Harada, har forstått perfekt hva det var Ercole Spada hadde gjort for nesten 50 år siden.

Kanskje de til og med har snakket sammen, han som skapte de opprinnelige TZ-modellene er fremdeles en ruvende skikkelse i Torinos design-verden.

TZ3 er i hvert fall så tydelig i slekt med de to foregående at ingen kan være i tvil. Samtidig er det vanskelig å kalle dette retro, for egentlig hadde det vel vært umulig å gjøre en slik bil på en annen måte.

At karosseriet også er banket i aluminium, øker bare følelsen av tett slektskap, selv om det under dette minimalistiske skallet er mer aluminium enn Elio Zagato kunne drømme om da han prøvekjørte den første TZ for første gang.

Og en monocoque-ramme i karbon kunne han ikke en gang drømme om da.

Drivlinjen er, ikke overraskende, det råeste Alfa Romeo kan by på i dag, det vil si nesten ren Maserati, hentet fra dagens 8C Competizione.

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside