Det detaljrike førermiljøet med sine brytere og hendler gir et påkostet inntrykk i materialvalg og finish – men er forferdelig rotete.

 

Her har form gått foran funksjon, og man blir litt forvirret når man kommer fra en «normal» bil og setter seg inn i Mini.

 

Et resultat av designen er at sikten er begrenset, for eksempel sitter speilet så lavt at det stjeler mye sikt på skrå fremover.

 

Sittestillingen i førersetet er upåklagelig, og bilens korte utvendige lengde har ikke gått på bekostning av benplassen foran.

 

Det er i baksetet, og spesielt i bagasjerommet, det merkes at Mini er 24 cm kortere enn DS3. Bagasjerommet svelger greit en liten koffert, men ut over det må du benytte baksetet som bagasjerom. Det er like greit, for baksetet kan du egentlig glemme til persontransport.

 

Når voksne skal buksere seg inn i og ut av baksetet, får øvelsen fort komikkens skjær over seg. Det betyr at dette er en bil som egner seg best for enslige.

 

Bakseteplassen og bagasjerommet er nemlig altfor beskjedent til at dette kan kalles en familiebil.

 

 

Motoren er akkurat den samme som i DS3, utviklet i felleskap mellom Ford, PSA-gruppen og BMW, en kvikk og trekkvillig common-rail-konstruksjon som også leveres med 110 hester.

 

Mini benytter den «opprinnelige» 90-hesteren, mens Citroën har hentet ut 2 hk mer i sin nyere versjon, men i praksis er forskjellen ubetydelig.

 

Forbruket har kommet ned på meget respektable 0,48 l/mil ved blandet kjøring, og det er et resultat som vår test viser at den også lever opp til i praksis.

 

Da vi tidligere kjørte Mini Cooper i test, pekte vi på at bilen oppnådde en av de korteste bremselengdene i våre tester noen sinne.

 

Denne gang får vi dessverre ikke bekreftet et slikt resultat, for 32 meter fra 80 km/t er absolutt ikke bra. Men det er et godt bilde på hvor stor forskjell det kan være i bremselengde mellom sommerdekk og piggfrie vinterdekk.

 

Vår testbil sto nemlig fortsatt med vinterskoene på, i begynnelsen av mai. I dette tilfellet er bremselengden 7 meter – omtrent en og en halv billengde – lenger enn på DS3.

 

 

Med sitt sportslige understell og sin kontante, presise styring er Mini en opplevelse å kjøre. Her i Mini One, med en mindre ekstrem dekkdimensjon enn Mini Cooper gjerne er utstyrt med, har også kjørekomforten hevet seg.

 

Støynivået ligger høyere enn det vi vil kalle akseptabelt, spesielt på grov asfalt er det vanskelig å snakke sammen med «innestemme».

 

I standardutgave har ikke bilen klimaanlegg, men dette er inkludert i Pepper-pakken som koster 16.900 kroner. Vår testbil har bl.a. start/stopp-funksjon, bakkestartassistanse (Hill Holder), sportsseter foran (som vi vil kalle et "must") og multifunksjonsknapper på rattet.
 
Først publisert i Bil nr 7-2010.