Rally til World Cup

Rally til World Cup

BOKOMTALE: Det var litt mer stil over World Cup tilskuerne i Mexico i 1970. Et par hundre av dem kom med bil. Fra London! Som deltakere i et av verdens hardeste rally. 40 år etter er boken kommet.

Jon Winding-Sørensen
// Bokomtaler // BilNorge.no // 21-07-2010 // 15:35


Mediainfo	Abonnement

Det hele startet som en flyveidé under en fest i London tidlig i 1969. Fremdeles snakket man mye om det eventyret som hadde vært London – Sidney Marathon året før. Og veldig mange fantaserte om et tilsvarende episk løp.

Det måtte ha vært et ganske lystig party, for plutselig var det noen som sa: ”Hvorfor ikke lage et World Cup rally?” Og dermed var arrangementet i gang, med et forsiktig alibi om å kombinere Fotball og Rally.

Heldigvis var det folk i arrangementskomiteen som hadde forstått at London-Sydney hadde vært alt for pysete. Det var kort, bare 16.000 km, og det var alt for mange overnattinger og alt for få navigasjons- og kjøre-utfordringer. Av de 98 som startet kom mer enn halvparten frem. Dette nye løpet skulle bli annerledes.

Det skal jeg si det ble. 25.000 km, først gjennom mesteparten av Europa, med Minsk og Bucharest som østligste punkter etter planen. Det ble noen politiske modifikasjoner på akkurat den ruten.

Deretter til Lisboa, og så ble bilene fraktet med båt til Rio. Derfra ned til Montevideo og Buenos Aires, rett over kontinentet til Santiago og så opp hele vestkysten til Mexico City.

Tøft? Av de 106 påmeldte kom 23 lag frem til Mexico City og fotball-VM.

Graham Robson er en meget kjent penn i rallysammenheng. Han har satt navnet sitt på godt over 100 bøker, de fleste av de jeg har lest har vært svært lesbare.

Han er en gammel rev, for han har også vært teamleder og aktiv fører og arrangør, og selv om han var ansatt av en produsent i 1970, tok han seg fri og ble en av ressurspersonene bak dette kjempearrangementet.

Det er med andre ord ingen som hadde vært bedre kvalifisert til å gjøre en bok som dette.

På de mer enn 200 store sidene treffer du alle rallystjernene fra den gang, og alle de fantastiske bilene, fra de raske Escortene, og BMCs svære ”krabber”, 1800-modellene, via utrolige Citroën DS og Moskwitch 412 (tre av dem kom til mål), til Mercedeser, Peugeot, BMW’er og Lotus Cortinaer som man ikke skulle tro ville holde til første legget en gang.

På den ene siden er dette historien om de virkelig heroiske bragdene, kjøre mot klokka med surstoffhjelp over de høyeste passene, eller krysse piranha-befolkede elver på smale plankestubber.

På den annen side er det mengdevis av glimt fra noe som måtte være virkelig muntert.

Eksempel: bilene gikk på båt fra Portugal til Brasil. Mannskapene, førerne, mekanikerne, laglederne, de som fulgte – de fløy.

Roger Clark, Ford-fører og en av favorittene, var en sånn fyr som satt med stoppeklokke for å ta tiden ved take off.

”En full-lasta 707 skulle bruke ca. 45 sekunder før den kom i luften”, forteller han. ”Men her gikk det 40, 50, et minutt … ingenting skjedde. Til sist kom den seg så vidt opp og sjanglet seg av gårde før den virkelig fikk luft under vingene”.

Det viste seg at piloten selvfølgelig hadde kalkulert med normal håndbagasjevekt pr. passasjer. Men her besto håndbagasjen av topplokk og gearhjul og veivaksler – ting som virkelig veide litt.

”Og jeg tror aldri jeg har hørt så mange metalliske klikk, som det kom fra bagasjehylla på den turen” forteller han.

Jeg tror dette er en av de bedre event-historiene jeg har lest. På mange måter er det en slags moderne Amundsen/Nansen bok. Noen som gjorde noe stort, først.