Porsche-museet har jeg fortalt om før. En arkitektonisk perle som ligger i en av de mange forstedene til Stuttgart, i Zuffenhausen.

LES MER OM MUSEET HER

Nesten alt rundt den er Porsche-land. Når du ser oppover ser du en svær, lukket bro som går over gaten – der karosseriene fraktes på bånd, fra lakkeringen – på venstre side, til montering på høyre.

Der lakkeringen nå skjer er det gamle Werk 1, som faktisk har tradisjoner fra før krigen. Det var der Porsche, far og sønn og en rekke medarbeidere monterte sammen en rekke VW-prototyper og andre spennende konstruksjoner rett før krigen.

Og Werk II, som karosseriene når fraktes til, har fremdeles igjen deler av den brolegningen man ser på så mange fabrikkbilder fra den gang 356 virkelig begynte å bli en faktor – i 1950-årene.

Museet er absolutt verd et besøk. Det er ikke så overveldende som Mercedes-Benz museet, lenger borti gata, men du får det aller meste av Porsches spennende, nesten utrolige historie her, og du får en shop med et glimrende utvalg.

Personlig skulle jeg ønsket meg mer VW-historie, gjerne med Zündapp og NSU-forgjengrene for KdF-vognen. Og a pro pos Kraft Durch Freude – jeg tror museet gjør en feil når de nesten fullstendig underslår at det har vært en verdenskrig for bare 65 år siden.

Ferdinand Porsche var tross alt en av Hitlers favoritter, og hans kortvarige innsats også for den russiske våpenindustrien er heller ikke uvesentlig.

Mercedes-museet er helt ærlig på at det fantes en lite gloriøs nazitid, og at de nok var en del av den. Det glemmer Porsche-museet å nevne.

Men akkurat det har jeg glemt når jeg slipper inn i det store restaureringsverkstedet. Her har de både kundebiler, og sine egne.

Det er ikke hvem som helst som overhaler en flat tolver fra en 917. Og da jeg ruslet rundt der sto det jommen en Porsche 356B Carrera GTL Abarth. En fantastisk bil med en fantastisk historie.

På slutten av 1950-årene ba Porsche sin gamle venn Carlo Abarth (østerriker han også, men nå basert i Torino) om å hjelpe til med å gjøre 356 mer konkurransedyktig. Abarths oppskrift var lettere karosseri og lavere vekt.

Men han fikk ikke Zagato til å gjøre jobben, i stedet lot han ex-Bertone geniet Franco Scaglione designe, og dermed ble det en skikkelig forvirret jakt på noen som kunne bygge bilen. 

Jeg tror det ble bygget til sammen 25 utgaver av denne, på i hvert fall tre forskjellige karosseriverksteder og med minst seks forskjellige Porsche-motorer.

Men hva spiller italiensk forvirring for rolle? Abarth var først og fremst kjent for sine eksosanlegg. Det som er montert på denne her syns virkelig, og den synger en sang som er helt utrolig.

Men selv uten en eksklusiv titt bak kulissene (du kan i alle fall titte inn gjennom store vinduer), er dette museet absolutt verd et besøk.

SE ENDA FLERE BILDER FRA PORSCHE-MUSEET

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside