Forsiden | Firmabilskatt 2021/2022 | Bilgodtgjørelse | Reiser innenlands | Reiser utenlands | Nybilpriser
Det enorme Mercedes-Benz museet burde være obligatorisk for alle bilinteresserte som er i nærheten av Stuttgart. Vi har fortalt om det før, og alle superlativene, også de om at dette er et meget barnevennlig museum, kan gjentas. LES OGSÅ: Besøk hos Porsche Men jeg bør nok føye til at for å forklare årets nyeste Mercedes, SLS-modellen, har de nå laget en egen, midlertidig utstilling som de kaller Supersportwagen. Der forklarer de så omhyggelig som bare tyskere kan gjøre det, at dette med Superbiler er slett ikke noe nytt for dem – det har de (også) holdt på med siden tidenes morgen. Det som imidlertid er litt spesielt med denne (du finner mange bilder derfra i bildegalleriet), er at den morsomste bilen, jeg har i hvert fall aldri sett den før, er gjemt bort i en glassmonter ute i det store parkeringshuset. Det er, med andre ord, en rekke besøkende som ikke vil ane at den er der. Hvorfor satte de ikke heller McLaren SLR i p-huset? Den kan de gjerne gjemme bort for meg. Men denne gangen bestemte jeg meg for å gjøre en skikkelig sveip, for historien, slik den er arrangert av Daimler-konsernet, er mye mer enn dette museet. Det finnes to gode Benz-innslag, hans fødehus og et spesielt dr. Carl Benz Museum – og man kan også følge den ruta Bertha Benz fulgte på det mange kaller verdens første virkelig biltur. Men disse ligger langt nord, oppover mot Mannheim og Heidelberg så de har jeg igjen utsatt til en annen gang. Derimot finner man Daimlers (og hans nære medarbeider Wilhelm Maybachs) verksted i en nydelig have ikke langt unna museet, i Bad Cannstadt. Et nydelig lite anlegg med en fantastisk guide, som ikke bare ga meg hele historien derfra, men som også kunne fortelle at rett på den andre siden av Waiblinger Strasse, 300 meter unna, ville jeg finne Uff-kirkegården, og der lå både Daimler og Maybach begravet. Daimlers grav var lett å finne, men jeg rotet litt med Maybachs, inntil jeg fant ut at jeg skulle gå etter grønt-designen. Og ganske riktig, det later til at Daimler har sin egen grav-gartner som kjører helt identisk stil på alle graver. Så nå har jeg de gravene i loggboken også (pluss racerfører Hermann Langs, som også finnes der). Men har man graver, bør man også ta med fødselen. Og i Schorndorf er det laget et lite museum i huset der Gottlieb Daimler ble født i 1834. Koselig by, med Daimler på kakene, men Lamborghini på kaffekoppene. Shorndorf ligger litt øst for Stuttgart, og derfra gikk veien mot Neumarkt in der Oberpfalz. Der er det nemlig åpnet et, om ikke Maybach-museum, så museum med Maybachs praktfulle biler. Maybach og Daimler skilte nemlig lag, og motorgeniet Wilhelm Maybach begynte å bygge sine egne luksusbiler. I 30-årene var de helt i front når det gjaldt luksus og prestisje. Dessuten bygde de store industri-, skips- og tog-motorer, selskapet MTU eksisterer fremdeles, igjen under Daimler-paraply. Og Maybach var svært opptatt av å hjelpe sin gode venn, grev Zeppelin, med fremdriften. Dette museet ligger i en tidligere sykkelfabrikk, så vi får med oss tyske sykler og enkelte motorsykler også på denne turen. Ikke noe jålete, slike saker som fikk tyskerne på hjul igjen etter krigen. Bilutstillingen er omfattende, men konsentrert om 1930-årenes biler, så det er på mange måter like meget karosseribyggerne som er av interesse, som bilprodusenten. Et par virkelig grusomme karosserier gir gode eksempler på hvor mye galt folk kunne få seg til å gjøre etter krigen – her er det noen av førkrigsbilene som har fornyet karosseriene sine. Dersom du syns at Neumarkt in der Oberpfalz høres avsides ut, så ta det helt med ro, denne føyer seg glimrende inn i denne fire-trinns ruta jeg er i ferd med å beskrive.
|