Anledningen er 75-årsjubilet til Jaguar. Så lenge siden er det nemlig at Sir William Lyons samlet presse og samarbeidspartnere i Krystallsalen på Mayfair Hotel i London og viste frem sin første bil.

Det har man bestemt seg for å feire med middag i samme sal, og en kortesje vi neppe vil se igjen. 75 Jaguarer som kjører fra Coventry, ned til London og så opp til Goodwood Revival.

Jeg skal ikke dra linjen helt til den hellige gral, men det å stå her sammen med disse bilene, er for et bensinhode som undertegnede, definitivt noe av det nærmeste man kan komme. Enda bedre, dette er ikke bare en utstilling, men vi skal virkelig kjøre disse bilene.

Utvelgelsen.
Jaguar tuller ikke når de inviterer journalister fra hele verden til feiringen. Det forlanges et kort resyme som forteller noe om oss selv, og ikke minst «black tie» til middagen.

Det er vanskelig å plukke ut biler i Jaguars fantastiske rekke. Men jeg bestemte meg tidlig for at det var greit å få kjøre noe man vet litt om. Derfor skrev jeg som sant er, at jeg nok er en «moderne klassiker mann».

Så da jeg ble plassert sammen med Trevor i hans 1984 Daimler 4,2, var det nesten som å komme hjem. Ett år etter at jeg ble født, lanserte nemlig Jaguar sin XJ6. Den siste bilen som ble designet av Sir William selv. Et klart bevis på at den gamle mesteren, for å holde oss til de bibelske termene, fortsatt «hadde det».

XJ erstattet den eksisterende rekken av Mark II, S-Type, 420 og 420G, selv om den sistnevnte ble produserte en stund etter introduksjonen av den nye bilen.

Sir William sto selv frem i reklamene og kalte den «Jaguars beste» – det er tøft etter å ha levert nydelige designikon sammenhengende i nesten 30 år.

På mange måter fikk han nok rett, den ble nemlig den Jaguaren som har vært lengst i produksjon, over 400.000 biler ble produsert gjennom 24 år.

Jeg visste jo hvordan bilen jeg skulle kjøre så ut, og hvilket nummer den hadde, 66. Jeg tar en runde rundt bilen.

Selvsagt har jeg lest om rustproblemer på denne modellen. Men på «min» bil er det ikke en rustboble, ikke tegn til noe. Som enkelte av de andre bilene kan den selvsagt være restaurert, men den perfekte patinaen tyder ikke på det.

Endelig treffer jeg også eieren, Trevor Ellmore, leder for Jaguar Enthusiasts Club i Devon. Han er en av 50 håndplukkede Jaguar-eiere som stiller med sine smykker for å la gærninger som oss kjøre dem. De siste 25 bilene er hentet ut av Jaguars egen samling.

Entusiast.
Trevor kjøpte sin XJ ny i 1984, men ettersom han har jobbet i Ford store deler av livet sitt, har han alltid hatt firmabil i tillegg, og Jaguaren har vært en hobbybil helt fra den var ny. Han benekter imidlertid at den har stått parkert i stua, men det ser nesten sånn ut.

– Den har selvsagt alltid vært parkert i garasjen, smiler han. Og hevder at selv bilen hans har sine skjønnhetsfeil. Han flirer når jeg spør om jeg skal ta av meg på beina før jeg går ombord, men med langflossede tepper på gulvet er det et naturlig spørsmål.

Hans 1984-modell er en Daimler 4,2. Det betyr at den er toppspekket med alt du forventer å finne i en slik bil, selv kjørecomputer som måler forbruk og hvor langt vi har kjørt.

– Dette er den siste generasjonen av denne varianten, og det betyr at de nok hadde plukket av de fleste barnesykdommene. Bilen har faktisk vært utrolig problemfri. Den har bare gått litt over 60.000 miles, og jeg sitter med en klar følelse av at det ikke er så veldig mange andre som har fått lov å kjøre denne bilen.

XJ var en svært moderne bil allerede da den ble introdusert i 1968. Jaguar hadde alt vært kjent for å tilby mye luksus for pengene, og la mye i å beholde dette også med den moderne konstruksjonen.

For eksempel monterte man motor og hjuloppheng i gummiforinger for å redusere støyen. Sånn sett var den med på å sette standarden for luksusbiler i mange år etterpå.

Fra begynnelsen var XJ motorisert med 2,8 og 4,2-liters rekkeseksere som var hentet fra XK. Bilene ble tilbudt med moderne utstyr som automatgir, klimaanlegg og elektriske vinduer. En relativt lav pris gjorde at ventelistene var lange.

I 1972 kom bilen i en forlenget versjon og Jaguar introduserte en motor som alltid hadde vært ment for denne bilen, den 5,3-liters V12-motoren som først kom i XJ13 og Serie 3 av E-Type. Dermed hadde man laget den raskeste fireseters bilen i verden.

Noe helt eget.
– Jeg har alltid syntes at XJ har vært en vakker bil. Den er klassisk samtidig som den er moderne, sier Trevor. I tillegg til denne bilen har han også en nyere XJ, av typen som kom i 1993 med moderne aluminiumskarosseri,

– Det er jo en helt moderne bil, men den har samtidig mange av de samme linjene som Sir William tegnet allerede på sekstitallet. Jeg føler meg privilegert som kan ha to slike biler.

XJ fikk en facelift i 1973 og samtidig introduserte man XJ-C, en todørs coupe basert på det korte chassiset. Problemer medførte imidlertid at produksjonen ble utsatt i to år, men mange vil nok mene at den virkelig var verdt å vente på. Den manglende B-stolpen gjør den til kanskje den vakreste av alle XJer.

I 1979 slapp engelskmennene en italiener til for å modernisere bilen enda en gang. Denne gangen var det Pininfarina som løftet bilen inn i et nytt tiår. Bilen var så populær at selv etter at man introduserte den nye XJ40 i 1986, så fortsatte man å produsere V12-versjonen helt frem til 1992.

– Det er selvsagt ikke alt som er like bra. Den er en bil som man må passe på, det er ikke noen tvil om at det går an å finne svært dårlige eksemplarer der ute, men biler med historie som denne, finnes selvsagt også.

Trevor sier han aldri har tenkt tanken på å kvitte seg med sin, og vet at om noe skulle skje vil et forsikringsoppgjør aldri kunne skaffe ham en bil med en historie som han kjenner like godt som denne.

Det er jo noe å ha i bakhodet når han spør meg om det var slik at jeg også kunne tenke meg å kjøre.

Feil side.
– Nå, vil du kjøre, spør Trevor tilsynelatende uanstrengt da vi har avsluttet lunchen og skal sette kurs inn mot London. Jeg nikker til ham, mens jeg sier til meg selv, at dette går helt sikkert bra…

Det er ikke noen liten runde Jaguar har sendt oss ut på heller. Til sammen legger de 75 Jaguarene borti 40 mil bak seg på to dager, det skal man ikke kimse av når mange av dem virkelig er veteraner, engelske veteraner.

Selvsagt er ikke bilene tilfeldig valgt ut. Et blikk på listen viser at det er en bredde som er imponerende, og eierne er virkelige entusiaster som legger sjelen sin i dette, som Trevor.

XJ40 ble altså lansert i 1986, den var mer firkantet og ga oss det berømte J-Gate-mønstret for girskift. Den var den grundigst testede bilen i merkets historie.

To år senere kom R-merket som viser at vi snakker råskinn. I 1995 ble den erstattet av X300 som bød på et mykere og mer tradisjonelt utseende, signert Geoff Lawson. Det er vel verdt å nevne XJR med kompressor, som et mer sportslig alternativ til V12-motoren.

– Det blir ikke så ofte denne bilen hentes ut nå, sier Trevor som har tatt plass i venstresetet. Jeg har tatt plass bak rattet og ruller ut på det som kalles en engelsk B-road.

Bilen kjennes ut som den skulle være helt ny. Alt er presist og responderer ved mitt minste lille vink. Når jeg bare blir enig med meg selv om hvilken side blinklyshendelen er plassert på.

– Redd? Neida du kjører veldig bra, sier Trevor og om han bare later som, synes jeg han gjør det svært godt. For egen del har jeg mer enn nok med å finne posisjonen i veibanen, men som alltid - har man kjørt en halvtime på feil side av veien, blir det ganske fort naturlig.

Etter hvert går det også an å gjenoppta samtalen med Trevor som bortimot ser ut som han trives på det som er feil side for ham.

– Du vet, denne bilen kjører jeg ikke så mye. Nå skal den snart settes bort for vinteren, jeg har en fantastisk flink fyr på et lokalt verksted som holder den i orden for meg. Det er for mye avansert på denne bilen, selv for meg, så dette overlater jeg til proffene. Jeg og kona koser oss veldig med den nye XJen, selv om hun nok syntes at den er en stor bil, så tror jeg ikke hun tenker seg å bytte den ut.

Den helt nye generasjonen XJ som har vart frem til 2010-modellen er bygget helt i aluminium, men er på mange måter like nyskapende som 1968-modellen var. Takket være utstrakt bruk av aluminium er den stiv og har store fordeler med hensyn til vekt, sammenlignet med både tidligere biler og konkurrenter.

– Jeg må bare si at jeg elsker mine to Jaguarer, sier Trevor – jeg forstår hva han mener.