Jeg skal ta det den andre veien. Det har lenge vært snakk om at Alfa Romeo skulle tilbake til USA, og det eneste de husker av dette europeiske funny-car merket der, var en 1966-modell Duetto Spider som opptrådte i The Graduate.

Dette var en av de skikkelige utgavene før den hadde fått anderumpe og masse gummi på støtfangerne.

(Før vi går videre: i serien mikro-bagateller du ikke ante at du ikke visste, kan vi jo føye til at lærerinnen som forførte unge Hoffman i denne filmen, ble spilt av nydelige Anne Bancroft. Hun var i utrolig mange år gift med hyperkomiker Mel Brooks som blant annet har gjort min yndlingskomedie (både på film og teater) ”The producer” som nå går i en meget vellykket tapping på Oslo Nye.)

Men det var Alfa til USA. Lenge har det gått rykter om at Fiat forbereder en egen, ny modell som skal bringe tilbake noe av Duetto-glansen, før de banker på USA-porten igjen, og den 4C de nå viser i Genève, skal visstnok være basis for invasjonen.

I så fall satser de dristig.

For her har vi en bil som, selvfølgelig, ser fantastisk ut, men som også byr på en mekanikk-oppskrift som ikke er helt A4. To seter er greit nok, men motoren bak og bakhjulsdrift for noe som ikke skal være ekstremt eksotisk, er oppsiktsvekkende.

At den heller ikke veier mer enn 850 kg, kan også tyde på ganske mye avansert under karosseriet, både med hensyn til konstruksjon og materialbruk. Karbonfiber og aluminium nevnes hyppig. Men allikevel snakkes det om en pris på forholdsvis moderate 45.000 euro.

At vi også snakker Giulietta-motoren som her er overtalt til å avgi 250 hester, gir klare indikasjoner på at Sinke ikke er det ordet man kommer på først i denne forbindelsen.

Den imponerende Cayman, som redaktøren presenterte på disse sider i går, er jo i 1200 kg klassen og er i nærheten av 4 kg/hk, der denne snakker om 3,5.

Siden Dallara har vært med på å utvikle denne, og Dallara også gjorde strukturen til KTMs magre X-Bow, kan vi nok regne med noe av den samme tankegangen her.

Sinke, nei, men ikke Schtøgg heller forresten. De første kjappe glimtene forteller at dette går uttapå gamle 8C, som forresten også var altfor dyr til å kunne bli noe mer enn ”Begrenset opplag”. Godt over 200.000 euro gjorde det naturlig at den ble begrenset til 1000 eksemplarer.

Her snakker man om å produsere den i minst 5.000 eksemplarer per år i fem år fremover, dessuten vil et par tusen av den åpne utgaven komme i en spesiell Abarth-versjon.

Løfterikt.

Selvfølgelig har denne bilen også en historie. Den skal nemlig være basert på Alfas mytiske Tipo 33 i Stradale (gate) versjonen som ble bygget i mindre enn 20 eksemplarer på Marazzi-fabrikken i Milano.

De var forskjellige nesten alle sammen, men grunnlinjene var tegnet av Franco Scaglione, en skrulling som var komplett geni i alt for korte perioder. En dag bør hans virkelige historie fortelles.

Og vi snakker om perioden på den andre siden av 1970-tallet, og hylende, hysterisk 2-liters V-åtter med en Colotti-kasse som virkelig måtte godsnakkes med for å få den til å bestemme seg for den til enhver tid best egnede av de seks utvekslingene som man påsto fantes.

Bilen skal i produksjon i slutten av neste år, samtidig som nye Giulia skal erstatte 159 og det kommer til å skje ting med europeiske merkenavn på amerikanske produkter. Virkelig en spennende tid for dette som alt for lenge – hele livet faktisk – egentlig har vært et nisjemerke.

Vi får håpe at også 4C kan være medvirkende til at Sergio Marchionne får gjennomført planen om å jekke Alfa opp på en halv million produserte innen 2015.

SE LANSERINGEN PÅ VIDEO:

 

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside