Jaguarer fra Ian Callum-perioden er i hvert fall ikke diskrete. De syns i gatebildet, har arrogant holdning og er preget av en rekke linjer som til sammen snakker ganske høyt om dynamikk.

Dessuten grenser de alle over mot coupé-fasong – noen tydelige limousine-tanker ser ikke ut til å finnes lenger.

Men så dukket B99 opp på Genève-utstillingen. B for Bertone og 99 fordi de skal fylle 100 år neste år. 450 centimeter hyggelige minner fra den gang det var Jaguar-sjefen selv, sir William Lyons, og hans ex-Bristol aerodynamiker, Malcolm Sayer som førte blyantene.

Men det blir helt galt å kalle dette retro. Allikevel, de myke linjene, den tydelige tre-boks oppskriften og det faktum at det finnes ikke en eneste felles strek med dagens Jaguarer (bortsett fra grillen), virker mer fortid enn fremtid.

Men det er umulig å fortelle hvilken fortid jeg tenker på.

Offisielt
Jeg ser ikke bort fra at Jaguar-folket føler at de er i ferd med å male seg selv inn i et hjørne, og at de derfor går utenbys for å få litt hjelp.

Dette er i hvert fall et offisielt Jaguar-prosjekt, både designsjef Callum, og hans nestkommanderende, Julian Thomson, har vært med her.

Sammen med, forresten, Adrian Griffiths, ex-Rover, ex Rolls-Royce (han var blant annet med på å ta frem Bentley Java konseptbilen – Genève 1994). Designsjefen hos Bertone, Mike Robinson, ville gjerne ha med en som virkelig kunne dette segmentet.

Det er kjent at Jaguar planlegger en kompakt saloon om 2-3 år, og dette kan kanskje være basis for den bilen? Litt lenger enn en C-Klasse, men med lavere tak og en meget mer sportslig taklinje ser vi her.

Elegante proporsjoner, korte overheng, og den står fjellstøtt på de fire hjulene. Den visuelle vekten er konsentrert rundt hjulene, mens selve glasspaviljongen er lett og svever nesten over karosseriet.

Dører som åpner i hver sin retning og midtstolpefritt karosseri, gir også et velkommen-inn inntrykk. Og det at denne definitivt ikke er noen fastback, gjør at det virker som den sitter tettere ned på bakhjulene.

Karosseriet er uten en eneste rynke, eller profil eller hva man kaller det. Glatte, store overflater – kall det gjerne klassisk, men moderne klassisk.

Det eneste man egentlig har fiklet med er grillen, som er hentet fra dagens modeller, men her heller den enda mer forover og er også utstyrt med en svak, varm innvendig belysning.

Klassisk
Inni er det heller ikke noe som er felles med dagens modeller – nesten tvert i mot. Her er det masse tre foran passasjer og fører, og fire svære analoge instrumenter holder føreren oppdatert. Jeg vet ikke om det er det jeg synes er det beste materialvalget.

Det er riktignok et tilsynelatende gledelig fravær av brytere og kontakter. De som finnes, er skjult under skyvbare, små paneler i treverket.

Og som en morsom liten vri, for å vise at dette er heller ikke retro, er dørene også kledd i tre, og ikke i skinn som Sir William sikkert hadde foretrukket.

”Luksus er mest mulig av ikkeno’” sier Mike Robinson, ”som på en iPad”.

Hybrid
Det er forresten verd å ta med seg at denne bilen er drevet av et hybridsystem som er utviklet av Bertone Energy – et nytt selskap i denne gruppen som jo sto på avgrunnens rand for bare et par år siden.

Der brukes det en 1,4-liters motor som gir 170 hk som en range extender. El-drift avdelingen består av 2 x 150 kW (204 hk) motorer. Full elektrisk modus gir 100 km rekkevidde, men med forbrenningsmotoren i tillegg snakker vi om 700 km.

Akselavstanden er forresten på 280 cm og bilens avtrykk strekker seg over 450 x 195 cm med 135 cm høyde.

Sammen med denne bilen viste Bertone også forslag til baneraceren basert på B99. En skikkelig GT der karosserimodifikasjoner (250 cm bred) ikke etterlater noen tvil om hva dette er ment som.

5 cm bakkeklaring og helt flat under med en skikkelig ekstraktor og voksne spoilere, bekrefter også at dette er for de seriøse.

Også her har man spesifisert el-drift, men med en motor på hvert hjul og til sammen 980 hk. I denne delen av sportsracing har Jaguar vært før.

 

Bertones Jag-historie ser slik ut:

• En kort serie av en XK 150-variant i 1957.

• FT fra 1966, en bil som Financial Times hadde tatt initiativet til. Fire plasser, to dører og kupe-form var oppskriften.

• Pirana fra 1967, E-type basert og såkalt futuristisk design. Ikke veldig vellykket.

• Ascot fra 1977, V12 og basert på XJ-S. Den harde kileformen har ikke veldig appell i dag,

• Og så var det ikke mer før i 2011!

   

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside