Jeg vet ikke hvorfor jeg ramlet pladask for den. Men i Genève i år var vi omgitt av Hyperbiler. Ny Königsegg med skiboks på taket. Ny Lamborghini som virkelig begynner å dra sekskant – og da mener jeg kanter! – designtemaet sitt ganske langt.

 Ny Pagani ”Zonda” som står i fare for å parodiere seg selv. Ny Ferrari. Ny Bentley som hadde gått vanvittig fort på is (hvorfor det egentlig?).

For ikke å snakke om alle drømmebilene med superkrefter. Alle lansert med dunder og brak, og opptil flere av dem som endelig har brutt 3-sekunder grensen til 100 (snakk med Bård Eker hvis Koenigsegg er en av dem – han er ikke mye imponert akkurat der, på to hjul har man gjort dette i mange år).

Spansk soloprosjekt
Men her sto det altså en ganske beskjeden bil, med en gjeng avslappa herrer rundt som verken danset eller hoiet, men som hadde en virkelig juvel å vise frem. Klart jeg falt, både for bil og attityde.

Spansk, det i seg selv er jo grunn for stor mistanke. Og det hele konstruert under kommando av én eneste mann – det i seg selv burde være umulig.

Men vi snakker om folk som er veteraner i spansk motorsport, der Domingo Ochoa er den drivende kommersielle kraften og hvor Vicente Pallardò er den tekniske.

Selvgjort
Det nytter ikke å liste opp alle høydepunktene, men hva med en praktfull symfoni av kevlar, karbon og titan, der den sentrale monocoquen bare veier 56 kg – og er formet slik at selv folk på over 2 meter skal få en skikkelig arbeidsplass.

Eller hva med en V10-motor på 8,3 liter som de påstår er deres egen, med egen motorstyring og kompressor og 820 hk ved 6300 omdreininger. (Det kan låte som en Viper-motor, men de sier nei!).

Eller hva med det sentrale LCD-panelet som føreren konfigurerer selv, der du finner de aller fleste informasjonene og der du finner ”knappene” til styring av det meste, fra heving av fronten, via heving av spoileren til gjennomsiktbarheten av glasstaket.

Presisjon
Eller hva med de elegante dørlåsene – du kommer bare så vidt borti GTA-logoen på siden av bilen. Eller hva med en finish der dørene slutter seg til de massive luftinntakene med en presisjon og toleranse som om de skulle være pengeskapdører.

I tillegg ser bilen veldig bra ut, mer dramatisk enn en McLaren, men ikke så utadvendt som en Pagani eller en Lambo. 2,8 meter akselavstand, men allikevel ganske kompakt 4,6 x 1,98 x 1,18 meter, omtrent som en Ferrari 458.

Men italieneren har ikke 100 pluss 200 liter bagasjeplass. Det har Spano. Og Ferrarien bryter ikke 3 sekunders muren. Det gjør også vår nye spanske venn. 2,9 sekunder lover de. Sammen med ”over” 350 km/t.

99 eksemplarer skal bygges, og de er allerede godt i gang. Men demonstrasjonsbilen skal de holde på enda en stund, har de lovet.

SE GTA SPANO ”ONE WOLF” PÅ VIDEO:

 

PÅ VEIEN:     

 

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside