40 nasjoner har vært representert i Formel 1 siden starten i 1950. Sverige har hatt ti førere, Danmark fire og Finland åtte.

Norge er imidlertid ikke med på lista, og er et av få vestlige land som aldri har hatt en fører i Formel 1. Og heller ikke når årets sesong kjøres i gang i Australia til helgen er det noen fra Norge blant de 24 førerne på startlista.  

- I 2013 er jeg i Formel 1, og på sikt er målet å bli verdensmester, sier GP2-føreren Pål Varhaug.  

20-åringen fra Ålgård i Rogaland er ikke den første nordmannen med denne målsettingen, men ser man på bakgrunnen til Pål Varhaug, skjønner man at denne karens mål må tas på alvor.

Da han var femten år ble han Norgesmester i gokart. Som 16-åringen begynte han med formelbiler og kjørte inn til en andreplass i det sveitsiske Formel Renault-mesterskapet i sin første sesong.

I 2008 ble han den yngste vinneren av det italienske Formel Renault-mesterskapet noensinne – et mesterskap som tidligere har vært vunnet av Formel 1-førerne Felipe Massa og Pastor Maldonado, og et mesterskap hvor Robert Kubica ble nummer to i 2002.

Pål Varhaug gikk gradene, og var flere ganger på pallen i Formel Master i 2009, før han slo til med seier i det aller første GP3-løpet noensinne i 2010.

I år kjører Pål GP2, og han kjørte inn til tidenes beste norske resultat i formelbilracing da han ble nummer seks på Imola sist søndag.

- Sjetteplassen var fantastisk, og det er ekstra morsomt ettersom det bare var mitt tredje GP2-løp. Jeg tror også jeg er den eneste i feltet som har klart meg med kun ett år i hvert mesterskap på vei mot GP2. Konkurrentene mine har langt mer erfaring, sier Pål Varhaug.

I GP2 planlegger Varhaug imidlertid to sesonger, og så er målet å få sjansen i Formel 1 i 2013.

- Nivået i GP2 er ekstremt høyt, så her trenger jeg et læreår. Men utviklingen så langt ser veldig bra ut. Jeg nærmer meg min teamkamerat, Romain Grosjean, veldig.

At han nærmer seg teamkameraten bør man legge merke til, for Varhaugs teamkamerat i DAMS-teamet denne sesongen kjørte faktisk Formel 1 for Renault i 2009, og han er ansett som et av de desidert største racingtalentene i verden.

- Situasjonen nå er at jeg er nesten like rask som Romain på gamle dekk, men han er litt raskere enn meg på helt nye dekk.

- Det skyldes at jeg fortsatt trenger litt tid for å lære meg slippunktet på de nye dekkene, og når jeg gjør det, vil jeg også lykkes bedre i kvalifiseringene som jeg har slitt litt med i de første løpene.

- Men for all del, jeg har kun kjørt tre GP2-løp så langt er strålende fornøyd. Sjetteplassen og poeng på søndag er fantastisk, konkluderer Pål.

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside