Dette er ikke de aller minste bilene fra de tre produsentene, for de heter henholdsvis Kia Picanto, Opel Agila og Toyota iQ. Våre tre testbiler har form og funksjon som kan minne om en flerbruksbil.

Vi sier ”minner om”, for det må ikke glemmes at det handler om små biler. Dessuten viser det seg i praksis at det bare er en av testbilene som tilfredsstiller den fleksibilitet og smartness i seteløsninger som bør kjennetegne en flerbruksbil.

 

Sjåførens plass

I Venga sitter vi forholdsvis høyt, i seter som kunne hatt bedre sidestøtte i ryggen, men som alt i alt gir akseptabel sittekomfort. Oversikten i førermiljøet er god, ikke minst på grunn av store og tydelige instrumentklokker.

Meriva gir størst romfølelse, blant annet på grunn av lengre avstand til frontruta. Det er også Meriva som virker mest påkostet i førermiljøet.

En detalj som løfter Meriva i forhold til de to konkurrentene, er setene. Den er utstyrt med sportsseter som koster 3900 kroner ekstra – verdt hver krone når det gjelder sittekomfort.

Verso-S har det mest spartanske førermiljøet av de tre, og dashbordet preges av mye hardplast. Oversikten over instrumenter, brytere og knapper er god og funksjonell.

Sikten fremover er også god takket være forholdsvis smale A-stolper og trekantvinduer foran dørene. Det er verre med sikten bakover, spesielt i vått vær. Bakruteviskeren dekker nemlig en overraskende liten del av vindusflaten, og det er synd, for bakruta gror fort igjen.

Bakdørene på Meriva er hengslet i bakkant, en løsning som har navnet FlexDoors, og innebærer at bakdørene kan åpnes i 84 graders vinkel, mot 67 grader som ellers er vanlig på de fleste personbiler.

Dette er en fordel hvis man skal håndtere barn inn og ut av baksetet, men bakovervendte bakdører kan være en ulempe når man skal legge inn handleposer og lignende i baksetet når bilen står parkert mellom andre biler.

LES VIDERE:

- Del 2

- Del 3

- Konklusjon

- Testvurdering og poeng Kia Venga

- Testvurdering og poeng Opel Meriva

- Testvurdering og poeng Toyota Verso-S
  
   

 

Først publisert i Bil nr 5-2011.