Forsiden | Firmabilskatt 2021/2022 | Bilgodtgjørelse | Reiser innenlands | Reiser utenlands | Nybilpriser
- Forsvarlig gjenvinning av bildekk Dagens metoder for material- og energigjenvinning er miljømessig forsvarlige, mener Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif). |
||||||||||||||||
Klif har vurdert miljøkonsekvensene av gjenvinning av kasserte bildekk. Undersøkelsene viser at dagens metoder for material- og energigjenvinning er miljømessig forsvarlige. Ingen gjenvinningsformer peker seg ut som klart best. Bildekk består av ulike gummiblandinger, men inneholder også noe tungmetaller og organiske miljøgifter. Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) har derfor undersøkt hvordan de ulike gjenvinningsformene for kasserte dekk påvirker miljøet. Utslipp av miljøgifter eller CO2 Materialgjenvinning av dekk ved bruk av oppklippede dekk kan føre til at miljøskadelige stoff lekker ut. Undersøkelsene viser at de miljøfarlige stoffene er godt bundet i gummiblandingen, slik at kun svært små mengder vil lekke ut. Ved energigjenvinning i sementovn blir organiske miljøgifter destruert, og metaller bindes godt i sementen, men forbrenning vil gi utslipp av CO2. Slik anvendelse kommer likevel godt ut i et klimaperspektiv ved at fossile energikilder erstattes av dekk som energikilde. Granulat til støtdemping Det importeres også ulike produkter basert på kasserte dekk til Norge, blant annet dekkgranulat som brukes på kunstgressbaner og i støtdempende matter til lekeplasser. I likhet med oppklipp av dekk kan små mengder miljøgifter lekke ut fra granulatet til bakken under. Jo mindre biter, desto større blir den totale overflaten som miljøgiftene kan lekke ut fra. Foreslår ikke endring i forskriften Klifs gjennomgang viser at dagens gjenvinning av dekk er miljømessig forsvarlig. Undersøkelsene gir ikke grunn til å anbefale en form for gjenvinning framfor en annen. - Vi kommer derfor ikke til å foreslå endringer forskriften om gjenvinning av dekk, men vi vil vurdere om det trengs retningslinjer for bruk av granulat og oppklipte dekk, sier Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif). Krav om innsamling Helt siden 1994 har Norge hatt produsentansvar for kasserte dekk i Norge. Det innebærer at de som produserer og importerer dekk har plikt til å sørge for innsamling og gjenvinning av dekkene. EUs deponidirektiv innførte forbud mot deponering av dekk fra 2003. Kasserte dekk anses som såkalt ”grønt avfall” og kan derfor omsettes fritt over landegrensene og eksporteres til gjenvinning uten import- eller eksporttillatelse. Fakta om gjenvinning av dekk ¡ I 2010 ble det samlet inn fire millioner dekk i Norge. ¡ Nesten 70 prosent benyttes til anleggsformål. Mesteparten av dette eksporteres til Finland og Estland, der oppklippede dekk brukes som toppdekke på avfallsdeponier. ¡ Drøyt 10 prosent av dekkene brukes i Norge til sprengningsmatter, bryggefendere og annen gjenbruk. ¡ I overkant av 20 prosent energigjenvinnes ved å brenne dekkene i sementproduksjon.
|