Hvis vi skal henge oss på hypen, så viste Renault konseptbilen DeZir som et uttrykk for kjærlighet.

Den neste het Captur og hadde noe å gjøre med at vi skulle oppdage verden.

Så kom R-Space som hadde med å skape en familie å gjøre.

Visstnok.

Og nå, med den fjerde i serien, Frendzy, så skulle man tro det hadde med vennskap å gjøre.

Men det er meget mer komplisert enn som så, og personlig begynner jeg å bli litt trett av disse heavy tolkningene på hva som ligger under og bak og foran noe som i prinsippet er en showbiz detalj.

Nå hadde riktignok Laurens van den Acker tendenser til pompøse bakgrunner da han lagde sine nydelige konsepter hos Mazda også – men det er blitt verre etter at han er blitt fransk.  

Så derfor er Frendzy en bil som ikke bare skal være kompis, men også en partner som hjelper deg å fjerne litt av stresset fra det som blir din stadig mer kompliserte hverdag.

Hverdagsbil
Og ikke bare det, den har to personligheter. På arbeidsdager er den en fornuftig bil du kan hoppe ut av og inn i uten problemer, velegnet til varelevering.

Vinduene kan bli store skjermer som enten inneholder et reklamebudskap, eller kan programmeres til å avgi idiotmeldinger som ”tilbake om fem minutter” eller ”varelevering” akkurat som om det gir deg bedre grunn enn vi andre har til å parkere ulovlig.

Stolene foran er skikkelige arbeidsredskaper der du kan ha PC og pad’er og navigasjonshjelp og kjølig drikke og hva du ellers måtte ønske

Weekendbil
Til weekenden endres interiøret til varm familiefølelse der setene plutselig blir ekstremt komfortable.

Det kommer frem et skikkelig baksete, ungene har en rekke spillkonsoll-muligheter der bak, og dersom du er den type forelder som syns barna skal skape noe selv, har du egne tegnebrett som kan trekkes frem fra den skyvbare døren slik at ungene virkelig kan være kreative.

Intet mindre!

Flytte grenser
Jeg liker egentlig bedre bemerkningen til Deyan Derikov, han som designet denne bilen, enn jeg liker den blomstrende PR-teksten som følger med bildene: Jeg ville lage en bil som flyttet grensene litt for hva en nyttebil skulle være”, sier han.

Det har han gjort, og for eksempel dørløsningene er et eksempel på hvordan han har tenkt. På passasjersiden, den han kaller arbeidssiden, er det ingen midtstolpe, men der har vi en vanlig dør foran mens vi bak har en skyvedør. Det er i den vi også finner 37-tommers displayet – som dobler som siderute.

På førersiden, som er fritidssiden, er det heller ingen midtstolpe, men der er bakdøren bakhengslet – slik at dette er den siden der bilen åpner seg for hele den store, lykkelige familien.

Som sagt, jeg blir litt svett av sånt. La meg heller si at ut fra bildene ser ikke dette så galt ut.

Den har enkelte av de pregene jeg skulle ønske Volkswagens kommende Up hadde beholdt i produksjonsversjonen sin. Men siden bilfabrikkene er livredde for å være annerledes for tiden, kan vi vel dessverre anta at heller ikke Frendzy kommer til å sette sterke spor etter seg i fremtidens produksjons-Renaulter.

Det jeg derimot er temmelig sikker på at vi kommer til å oppleve fremover, er enda mer gravalvorlige pressemeldinger som forklarer den metafysiske betydningen av de tre konseptbilene vi har igjen i denne livsstil-konsept-serien.

Ooops – jeg glemte visst å nevne at man forutsetter at Frendzy skal drives elektrisk. Ikke akkurat overraskende det heller.

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside