Jeg kjenner folk som fremdeles synes Jensen Interceptor, med den store bolleformede bakruta, er noe av det nydeligste som finnes på fire hjul. Designet hos Touring og bygget hos Vignale – det er klart det må bli noe spesielt av det.

Jensen har en spennende historie, og det er flere kapitler i den historien som er verd spesiell omtale. For eksempel intermessoet da de bygget Volvos P 1800 – 50 år siden i år. Eller Jensen FF – vel den første produksjonsbilen med firehjulsdrift og blokkeringsfrie bremser.

FF var en spesialutgave av den bilen vi skal snakke om i dag, altså Interceptor, som på mange måter var basert på forgjengeren, 541 – noe av det nydeligste som fantes av lukkede firesetere.

En bil som etter hvert ble CV 8 da rekkesekseren fra Austin ble erstattet av en mektig V8 fra Chrysler.

Stål
Med Interceptor gikk Jensen over til stål i karosseriet, akkurat som i de Volvoene de hadde bygget. Men siden Volvo fremdeles hadde sterke synspunkter på kvaliteten i Jensens skapninger, lot engelskmennene den nye modellen sin først bygge hos en annen italiener: Vignale.

I de 11 årene den ble produsert, 1966 – 1976, trillet det ut omtrent 500 i året.

Jeg ville tro Tony Banham, Charles Dunstone, Steve Bannister eller alle de andre som har med Jensen International Automotive å gjøre, skulle ønske at alle de 6.400 produserte bilene fremdeles fantes, for de har funnet en måte å gjøre god bruk av dem.

Nytt liv
De bygger dem simpelthen opp til nye. Og hva får du da? Jo, en håndbygget veteran som ikke koker og ikke er uanstendig i sitt forbruk og som er fullstendig pålitelig.

Motoren starter når den skal, aircondition virker, det lukter ikke gammel mose og knirker ikke når du kjører over en dump, den bremser når den bremser.

Men du sitter allikevel og kjører bil med fingertuppene og en følsom rumpe, akkurat slik du kjørte bil i gamle dager. Med en god prosjon nytelse, med andre ord.

JIA starter med å strippe donor-bilen, alt som bør repareres, det repareres. Hulrom fylles med voks, full lakkforberedelse og lakkering med farge etter kundes valg. Samtidig som alt det blanke nyblankes.

2011-standard
Glass og all gummi rundt erstattes med nytt, vindusviskere byttes med nye, elektriske sidespeil monteres.

Innvendig får du nye seter, og alle innvendige trekk fornyes, med materialer og farger og mønstre som kunden spesifiserer. Nye tepper sørger også for enda bedre støydemping.

Det gamle dashbordet pusses opp, men instrumentene erstattes med elektroniske, som imidlertid har samme utseende og layout. Alle brytere fornyes, men det er også vanskelig å se.

Rattet er nytt, men fremdeles en Mota-Lita utgave, og automatspeilet inni ser også ut som originalen. Hele lys-avdelingen byttes ut med skikkelige halogen-kilder og ledningsnettet erstattes fullstendig.

Corvette-motor
Mekanisk er det også en lang historie. Chrysler-maskineriet byttes ut med en 6,2-liters GM med 4-trinns automat. 430 hk – men siden dette egentlig heter Corvette, finnes det alternative ytelsesgrader.

Kardangaksel, diff og bakaksel er også ny og forsterket, og det hele ender i en uavhengig bakstilling som vi egentlig kjenner best fra Jaguar.

Forhjulsopphengningen er beholdt, men med annen geometri som gir mer presis svingkjøring. Ny Spax-dempere og modifiserte fjærer hjelper også til i dynamikkavdelingen. 

Når det blir for dynamisk sørger skikkelige skiver pluss APs 6-påtts racing calipere for at det stopper. Og nye 17-tommers hjul, nøyaktige kopier av de opprinnelige “coffin-spoke” hjulene holder på 235X55 VR dekk, som også ser ut som de tilhører originaldesignen.

Man skal med andre ord være ganske nerd for å se at dette ikke er en original Interceptor. Men du hører at den har fått et modifisert eksosanlegg, for den nye låten merkes.

Håndarbeid
6 måneder regner JIA at det tar å bygge opp en komplett Interceptor R – så noe særlig mer enn 15-20 per år vil det nok ikke komme derfra. Men da med det opprinnelige chassisnummeret, og gjerne et nummerskilt som svarer til den egentlige fødselsdagen.

Du kan nok få en ganske bra restaurert Interceptor i dag for rundt 400.000 kroner. Men dette vi snakker om her blir dyrere.

Fra 110.000 pund og oppover snakker JIA om – men da med ett års garanti og en innebygget visshet om at du kommer til å bruke mer tid på å kjøre den med et bredt smil rundt munnen, enn å sitte i veikanten og vente på hjelp fra Viking.

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside