De siste bompengene betalte jeg ved Svinesund. Jeg hadde vært ute på Snarøya og hentet noen saker, så først betalte jeg for å krysse grensen mellom Bærum og Oslo. Så betalte jeg for å komme inn i Oslo. Så betalte jeg for å komme forbi Moss, og så over Svinesund.

Så fergen for å puste ut med en kopp kaffe og to røde pølser (jeg håper fargestoffene er svært skadelige, slike finnes jo snart ikke mer) så 20 mil danske motorveier, førsteklasses, til og med rundt Køben er det sømløst nå og mange steder leker de seg med 130 km/t igjen.

Så en lang ferge til Puttgarden, med et lettere varmt måltid. Og etter de første 50 km landevei, er det fantastiske motorveier derfra og helt ned til Frankfurt.

Kjør nedover på natta så blir det ikke stopp langs arbeidsområdene heller – 110-120 i snitt er slett ikke krevende, bare behagelig.

Og bare ett stopp mellom Puttgarden og Frankfurt. For å fylle.

Gran Turismo har fått et nytt innhold. Det er mange biler som har kalt seg GT – Grand Touring, Gran Turismo eller hva det skal bety, men de aller fleste jeg har kjørt har misset GT-egenskapene på ett vesentlig område.

De har krevd hyppige tank-stopp. Ikke fordi de hadde små bensintanker (noen Maserati og Jaguar hadde sågar to, men hva hjelper det når tankmåleren beveger seg like fort som turtelleren – men bare i en retning?)

Nå kjører jeg en Hyundai i40, og da jeg startet sto det at det var nok diesel til 955 km. Det stemte jommen – og det var godt sønnafor Frankfurt.

Da jeg fylte opp der sto det at dette skulle rekke til 999 km (har ikke displayet fire siffer?). Det betyr at jeg bare behøver å fylle en gang til før jeg er i Oslo igjen. Det kaller jeg VIRKELIG Gran Turismo i virkelig betydning.

Men det var ikke det. Det var tanken på bompenger. For lastebilene har lenge betalt (satellittovervåkede) bompenger på tyske motorveier. Alle veikroer har automater der du oppgir data på det du kjører og kjører og kjører med, for så å putte kredittkortet i sprekken.

Og nå er det igjen krefter som vil ha det for personbiler. Ikke underlig, alle naboene har det – i hvert fall naboene i syd. Sveits, Frankrike, Østerrike – og selvfølgelig Italia. Derfor er spørsmålet blitt et tysk nord/syd stridsspørsmål. De i syd, som er vant til å betale det, vil ha det. De i nord sier nei.

Og når det gjelder partier er det også delt. CSU Kristelig-sosialistene vil ha det, CDU (Angela Merkels parti) har definitivt ikke bompenger som et prosjekt.

Men nå har CSU utarbeidet en plan, 100 euro per år, men for at tyske bilister ikke skal bli skadelidende, skal bilskatten ned med tilsvarende sum. Dette kan riktignok være i strid med EU-forskrifter, men de kjører på allikevel.

Og deler av Angela Merkels parti begynner å sprekke. Både i Hessen og Baden Württemberg sier lokale CDU-topper at de er for.

De eneste som nå ser ut til å være konsekvent imot, er ADAC, den store tyske bilistorganisasjonen – og man skal ikke late som om de har null politisk innflytelse og makt.

Også den tyske samferdselsministeren sier ja – dette er tross alt en koalisjon, og Peter Ramsauer er en CSU-mann.

Men om han og de andre har regnet på det, vet vi ikke ennå. Der Spiegel har sett på tallene og regner med at bompengene kan innbringe 300 millioner euro.

Men først skal de avregnes mot skattelette, så skal byråkratiet ved kompensasjon og innkreving og kontroll regnes inn. Kanskje det blir et pluss/minus null-regnskap? spør ukebladet.

Selv tør jeg ikke tippe på noe utfall. Jeg sitter her og nyter min siste tradisjonelle gratis motorveitrip til Frankfurt-utstillingen. Og blir den neste like gratis, tross alt, er det jo bare å juble.

4 bilder i galleri

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside