Jeg har fremdeles ikke avgjort med meg selv om plakaten symboliserer at bilen og bilindustrien er som en såpeboble, som lett, og snart, kan sprekke. Eller om det er noe med at vi befinner oss inni bobler. Eller om at bilen og industrien er noe som lett lar seg føre med dit vinden blåser.

Jeg tror faktisk jeg hadde foretrukket en god, gammeldags USA-type pinup på Frankfurt-plakaten, men de har vel ment noe med det.

Nå har jeg ikke sett noen tall, men jeg har inntrykk av at det er færre utstillere på mindre areal enn tidligere. Selv om Audi (”Vorsprung durch et eller annet”) var så misunnelig på BMW (”Freude am et eller annet”) forrige gang, som hadde kunnet bygge sin egen kjørebane der de virkelige bilene føyk forbi, at de hadde bygget sin egen hall, med egen bane i år. 

Og når arrangørene er nødt til å fylle opp haller med ”veteranutstilling” eller de lar Forsvaret få så mye plass at det finnes vel ikke panservogner og tanks som ikke er på plass inne i hallen, er det åpenbart at noen utstillere ikke kommer.

Jeg fikk faktisk også inntrykk av at det var færre tilskuere på den første pressedagen enn tidligere. Det var varmt nok – fri og bevare, de kvinnelige representantene som måtte tilbringe timer på de varmeste standene for å representere og ikke hadde hatt med seg nok, og skikkelig, pudder lå dårlig an for fremtidige engasjementer.

Arrangørene har på forhånd sagt at de ”venter ikke rekordbesøk” i år, vi er kanskje på vei inn i en lavinteresse-syklus.

På den annen side var det flere norske journalister og importør-representanter enn på lenge. 30 journalister var samlet til den tradisjonelle middagen der de og bransjens folk er verdens beste kompiser.

Utrolig mange av dem, forresten, som kunne fortelle at ”det var ikke no’ særlig nytt her, gitt”. Kanskje ikke, det er vel ikke alle som blir begeistret bare de oppfatter en ny fargetrend.

Som den Frankfurt-brune. Det var noen som antydet at nå er det Caffe Latte-generasjonens smak som slår gjennom.

Men med biler fra ukjente kinesere, fra Kroatia, freske fraspark fra Russland, og med opptil flere som hadde klart å bevare hemmelighetene til siste dag (Land Rover og Maserati for eksempel), fikk vi jo litt følelse av julaften også.

I dag dro de fleste. Ved middagstider til og med. Vel vet jeg at jeg er handicappet, det er flaut å jobbe så treigt. Men jeg kom ikke gjennom halvparten en gang på tirsdag. Resten onsdag og torsdag. Fredag er viet underleverandører og service-industrien.

Jeg gleder meg, og tror jeg kan love flere både konkrete saker, og løsere bildebrev, som dette.

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside