Eller kanskje vi skal ta den viktigste nyheten først. Steve Mattin, Volvos tidligere sjefdesigner som forsvant ganske plutselig og har vært ute av sirk en stund, har plutselig dukket opp som sjefdesigner hos Lada.

Ikke le av det. Takket være store investeringer og masse interesse fra Renault er Lada inne i en skikkelig offensiv igjen. Så akkurat den delen gledet Steve Mattin seg til. Mye reising med innenriks fly, derimot…

Men det er altså ikke han som har tegnet den merkelige vingedør bilen som dukket opp i Frankfurt fra Ë. Eller fra Yo – Fabrikken heter Yo-Auto. Men Ë’en finner du i reklameslagordet ”Nëw symbol of Russia”.

Hvem som har designet den er fremdeles helt uklart for meg. Det er også ganske uklart hva som egentlig er i ferd med å skje der. De er i ferd med å markedsføre tre bilmodeller, i Frankfurt hadde de to.

En de kalte Crossover, dødskjedelig, pregløst utseende, som bare fantes som en massiv 1:1 stylingmodell. Og en varebil som av en eller annen grunn var gjemt godt bort, men som både så funky og funksjonell ut, og som i motsetning til cross-overen så ut som en bil som hadde gjort noen kilometer.

Og så hadde de bilen med de morsomme skyvedørene da, der bakenden av dørene kommer ut av taket og folder seg rundt hverandre som en fugl som hviler.

Morsom idé – for en showbil, men tenk på hva som skjer i virkeligheten. Å tette de slissene er nesten umulig, og i tillegg hindre at de produserer og overfører vindstøy er enda nesten umuligere. Men, som sagt, moro for unga.

Om Crossoveren kunne de fortelle om høy produksjon og om masse bestillinger. ”Men hvorfor tok de ikke med en produksjonsbil da, slik at vi kunne se interiøret og se hvordan komponentene var plassert?”

Det svaret var like vanskelig å forstå som svaret på hvem som hadde designet vingebilen.

Men bare så det er nevnt. Crossoveren (og antakelig resten av familien) drives med strøm fra superkapasitatorer. Energien kommer enten fra plug-in kabler eller fra en liten dualfuel motor som brenner ca. 0,35 l/mil.

Den kan også drives med metan og har en kapasitet mellom tankfyll på 700 km. Fire dører og fem seter og to motorer, slik at alle fire hjul driver.

Og det gjør de på ganske smarte måter, for det er et styringssystem for elektronikken her som er ganske avansert.

For eksempel, når bilen når toppfart (130 km/t) er det ikke mer lading igjen i superkapasitatorene, slik at bilen drives kun av generatoren som holdes i live av forbrenningsmotoren.

Men da er strømlagrene forberedt for bremsing slik at all bremse-energien blir matet tilbake til lageret.

Eller en annen morsom Alta-finte. Hvis bilen står parkert ute i masse minus, synker energiinnholdet i superkapasitatorene ganske raskt. Når en sensor merker at et kritisk lavt mål er nådd, starter motoren og lader dem til max på 15-20 sekunder. Og dermed stanser motoren like automatisk igjen.

Bilen er utstyrt med masse ekstra, i følge brosjyren. Internet om bord, veiskiltgjenkjenningsmodul, multimedia-system som blant annet har utvidet ë-funksjonalitet på OS Android (skjønner ingenting!) og et GPS nav-system av typen Glonass.

401 x 172 x 164 er derimot de ganske forståelige utvendige målene. 

Men finnes den eller finnes den ikke?

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside