Jeg er full av beundring for kolleger som klarer å gjøre unna Frankfurt-utstillingen på 5 timer, og som så klarer å si at ”i år var det dårlig med nyheter gitt”.

Selv har jeg for lengst krøpet til diverse kors og bedt dem trykke på delete der jeg tidligere skrev om A2 og Up.

Men glem det. For meg er den andre pressedagen konsentrert om 24 timer med de som virkelig skaper noe i denne bransjen. Designerne. De som både klarer å formulere våre drømmer, og å sette dem ut i livet – uten at vi blir alt for skuffet.

På kvelden første pressedag er det en stor Designer’s night. Der møtes de alle sammen, de fleste uten peiling på hvor gamle kjente jobber.

Designere er mer mobile enn sigøynere, mer utro enn gamlekjæresten fra videregående (jeg kjenner en designer som har jobbet med konkrete prosjekter på 5 forskjellige designkontor på de siste 24 månedene).

Derfor er samtalene der veldig greie: ”Hei hvor er du nå?”. Eller dersom du har en senior-rolle i et studio: ”Hei, vi trenger noen nye folk, hva har du gjort i det siste?”

Veldig trivelig, men etter at Frankfurt-partyet flyttet til en av de grimmeste salene inne på utstillingsområdet, fiser festen ut allerede ved halvti – titiden. Men jeg skal si den fortsetter på byen.

Dagen etter, andre pressedag, er det et lite arrangement midt på dagen, der VDA, foreningen for den tyske bilindustrien og det tyske Designrådet deler ut noen priser til vinnere av deres konkurranse.

Og der sitter fem topp-designere fra viktige produsenter og er tvunget til å prate selvfølgeligheter i en time, mens de skulle vært nede på gulvet og promovert de nye bilene sine.

Men det er klart, en slik seanse må være pompøs, så da slipper ikke jurymedlemmene unna. Og for prisvinnerne (Japan, Kina og Tyskland) er det selvfølgelig stas å møte høvdinger.

Og så på kvelden slår Interior Motives til. Et spesialblad for interørdesign / biler som en gang i året har en stor konkurranse for studenter over hele verden. 8 klasser konkurreres det i, og det er tre utvalgte arbeider i hver klasse.

Så det blir mange studenter å hilse på og mange etablerte designere å snakke med – for hit kommer de, det er her de finner alt som er ferskt og spennende.

Og med BMWs tidligere designsjef, fremdeles myteomspunnede, Chris Bangle som konferansier, må det jo bli bra. Så synd at vi aldri har hatt noen norske med her. Jeg har sett skisser i mange skolers arbeidsrom som helt klart hadde gått gjennom dette nåløyet.

Her avsluttes ikke samværet ved halv ti-tiden, nei.

Første publikums dag bød imidlertid på noe helt annet. Greenpeace er glade i IAA, og godt kjent på utstillingsområdet. For dette må ha krevd planlegging.

Nydelig regissert og koreografert (og selvfølgelig strategiske hint til folk som kunne tenkes å filme, fotografere, twitre, skrive eller på annen måte publisere bragden) rullet det ut et kjempebanner fra taket av en av de største utstillingshallene.

Dette ble så etterfulgt at en gruppe rappellerende folk som gjorde det hele fast på nedsiden også slik at det hang ganske stramt og kunngjorde for et enormt publikum at Up kanskje ikke var helt up to date den heller (den drikker jo bensin, selv om det er små mengder).

Tre-fire timer hang den og de der, og både politi og arrangører lot til å ha et ganske avslappet forhold til det hele.

Ellers så jeg jo på noen biler, beundret ZFs kompakte nye 9-trinns girkasse, besøkte Paragon og så på nye løsninger for dashbord, snakket med norske industrifolk som har ideer som gjør at vi kanskje får en skikkelig norsk racerbil (dette er alvor som selv skeptisk/kyniske jeg tror på – mer om det i BIL i en kommende utgave) og forlystet meg som jeg gjerne gjør på en av disse bilutstillingene.

Du kan ta del i noe av det på de medfølgende bildene.

46 bilder i galleri

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside