Forsiden | Firmabilskatt 2021/2022 | Bilgodtgjørelse | Reiser innenlands | Reiser utenlands | Nybilpriser
Forsiden | Firmabilskatt 2021/2022 | Bilgodtgjørelse | Reiser innenlands | Reiser utenlands | Nybilpriser
 |
|
|
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||
FØRSTEINNTRYKKET: Det er selvfølgelig dårlig gjort å åpne med å si at dette var en nedtur, men la meg forklare. |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
 I nesten en måned har jeg sett frem til kombinasjonen: Moderne, nykonstruert småbil og bytrafikk i Roma. For hadde jeg kunnet, hadde jeg spist de store trafikk-knutepunktene i Paris, Roma og Milano til frokost - C-vitaminer og Omegaer i pilleform er ikke i nærheten av å gi meg den samme helsegevinst. Så kommer endelig den store dagen. Nøkkelen i, vris om, og den litt harde låten fra en tre-sylindret bensinmotor, minner nesten litt om toeren til Fiat, det virker nesten som den lover deg å bruke albuene hvis det er nødvendig - og så er vi i gang. Det er et eller annet med gode småbiler som får frem hornene i panna på meg. Mange av de små har en rampe-faktor som smitter over med en gang. Den som gjør at man finner hull i trafikken som egentlig ikke eksisterer, den som gjør at man nøyer seg med å følge med på det man ser, og gir blaffen i de trafikantene man ikke ser. Den som gjør det til en selvfølge å akse på gult, for man bremser jo ikke. Jeg sier ikke at dette er slik man skal kjøre. Uff nei og langt i fra, jeg sier bare at det er enkelte småbiler som henter frem dette i meg. Enten det er de myke franske modellene som man nesten legger ned på dørhåndtakene når man forserer en munter rundkjøring, eller det er de harde, presise italiensk/spanske der motoren reagerer millisekunder før du egentlig har tenkt å trykke på gassen og som er så kjappe på rattet at du konkurrerer med selvmordskandidatene på to hjul i alle de unødvendige, men akk så vidunderlig morsomme, filskiftene. La meg si det sånn: Jeg kjørte Up både en ganske lang landeveissløyfe og gjennom noen fantastiske by-ruter. Jeg tror ikke jeg smilte mer enn en gang - og hun var usedvanlig nydelig med mesteparten av hjelmen vippet opp, på en potent Ducati. Hvilket ikke betyr at dette ikke er en bra bil. Så vidt jeg oppfatter det er det en uhyre kompetent bil som gjør alt akkurat slik det (gjesp) skal gjøres. Uten en eneste unote. Ikke engang en eneste ”Up yours” - på tross av navnet! Dette noterte jeg på blokka mens vi ventet på et nytt grønt lys: ”Den har ikke antydning av frekkabiliteter, ikke en overraskelse, alt er trygt og godt”. LES OGSÅ: Opp med Up Jeg har nok rett, for gjespeindex 100 ble bekreftet da vi fikk en grundig gjennomgang av målgruppen og av Volkswagens Up-kampanjer fremover. Teppebombing: 95 prosent av Europas voksne befolkning skal nås med dette spennende budskapet i året som kommer: ”Small is Great”! Eller enda dårligere: ”Ikke kompromiss, komprimer!” Målgruppen er altså de helt unge - de rundt 25 - som på en rekke markeder også skal få seg forelagt et nyutviklet, ganske progressivt finansieringsprogram (og tilhørende attraktiv forsikring) og ”Silber-generation” - de godt i overkant av 50. Felles for begge disse gruppene i Up-sammenheng er at de er (jeg siterer) ”risiko-averse og de stoler på produktet, på merket” (les: Volkswagen). Til dem kan jeg uforbeholdent anbefale bilen. Den føles gjennomført kvalitetssikret og er stappfull av viktige elementer som skal beskytte deg mot virkeligheten. Og du risikerer absolutt ingen overraskelser. Selv innvendig, der det var tilløp til litt løssluppenhet som karosserifarget plate på dashbordet i stedet for hard, svart plast, og et speedometer stort som på en Mini, ble designerne holdt i sjakk. Ikke en liten detalj som kunne få deg til å føle deg spesiell og annerledes. Stakkars Harald A. Møller-folket. De er så overveldet av det norske salgskorpsets overstadig positive mottakelse etter prøvekjøring på Ibiza forrige uke, at de har funnet ut at bilen skal kunne gjøres kul! Sorry, men det virker som fabrikken - Volkswagen AG - selv er i ferd med å legge ned veto mot kul. Men det vi har er altså en 3,54 meter lang tre-dørs bil (fem-dørs når den kommer til Norge i mai) med nykonstruert plattform som kjennes vanvittig vridningsstiv, der det er hektet på nyutviklet opphengning som er isolert fra det hele ved at den er montert på hjelperammer. På tross av denne ekstravekten er dette likevel en bil av den typen jeg virkelig roper hurra for (i hvert fall i den avdelingen), fordi den veier under et tonn. 929 kilo - strålende! Den har en en-liters motor med tre sylindre og fire ventiler i hver som først kommer i 60 hesters utgaven til Norge. Det er like greit det, for 75 hesteren ga ikke særlig mye mer. Faktisk var den svakeste den morsomme, for der måtte man vri om nakken på den for å få ut det beste - og det var faktisk antydning av noe fandenivoldsk, der langt nede i bilsjelen. Fem trinn og med tiden også en halvautomat. Og med tiden også en gassdrevet. Og en eldrevet (i 2013) og med tiden mange andre varianter. Alle de mekaniske elementene oppfører seg meget harmonisk. Du hører motoren når den akselererer, men ellers er lydbildet svært diskret. Den er så fleksibel at den trekker merkbart fra 100 i fjerde. Bremsene er glitrende og har heller ikke den ”døde” pedalfølelsen jeg husker fra mange VolkeWågner. Styringen er akkurat så lite kommunikativ som dagens elektroniske servo, uten ekstra kunstgrep, vanligvis er. Foran er plassen overveldende, bak er den vel egentlig bare veldende - og så vidt jeg husker fra den som sto i Frankfurt med bakdører, gikk det rimelig greit å komme ut og inn der også. Den har en rekke kollisjonsputer oppe og nede og foran og på siden for de som sitter foran, ABS, ASR og ESP og en snacksy radarbasert innretning som bremser for deg i hastigheter under 30, hvis systemet synes du ikke reagerer fort nok. Tøft at de innfører denne type bremseassistent i dette segmentet! Jeg skulle ønske det hadde vært koblet til en adaptiv fartskontroll, slik at man virkelig kunne slappet av når man skal følge den tette bytrafikken (for som sagt, dette er jo ikke en bil som oppfordrer til aktiv kjøring). Men slike systemer er fremdeles reservert overklassen. Innstegsmodellen vil koste rundt 125.000 kroner. Volummodellen har blant annet elektriske vindusheiser (Dette krever en ekstra forklaring, for slik spesifikasjonene er skrevet virker det som om innstegsmodellen ”Take Up” har sveivevinduer. Jeg har ikke sett sveiv på en moderne bil de siste 15 årene tror jeg, så jeg lette og lette, men jeg fant ingen blant Up-flåten i Roma heller). Volummodellen kommer til å ligge på nærmere 150.000. Importøren er forholdsvis usikker på hvor mange som vil bli solgt i Norge. For 2012 er det antydet 410. Riktignok er bare ca. 100 bestilt til introduksjonen i mai, men det burde da være mulig å sikte på bortsiden av 750 eksemplarer i et fullt salgsår. Hittil i år er det for eksempel solgt 2.500 Poli (flertall for Polo - vi er jo tross alt i Roma, da bøyer vi etter latinske regler) i Norge. Og den er ikke SÅ mye mer bil. Dette er et helt nytt segment for den norske importøren, med kunder de vel egentlig ikke kjenner fra før. Men de kan like godt lære seg litt mer om det med en gang, for en av grunnene til at Volkswagen satser så sterkt på dette segmentet nå, er selvfølgelig den nye demografien. Flytting til byer og forskyvning av aldersgrupper, sier Volkswagen, vil få dette segmentet til å øke med 40 prosent på få år. Og da er det kanskje ikke nødvendig å satse på kul en gang?
Konkurrenter: Definitivt nye Panda. Aygo, Ka, Twingo. Kanskje Polo? + Sikre kjøreegenskaper, kvalitetsfølelse - Søvndyssende?
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
BilNorge.no | BilNytt.no | BilJobb.no | YrkesBil.no | MotorBransjen.no | Firmabil.no
Redaktør BilNorge.no: Terje Ringen Utgiver: Bilforlaget AS| Hovfaret 17B, 0275 Oslo | Postboks 63 Skøyen, 0212 Oslo Telefon: 23 03 66 00 Om oss | Mediainformasjon | Abonnement | Nyhetsbrev 
|
