La meg tilstå med en gang – jeg klarer ikke Jeremy Clarkson & Co i annet enn ganske små doser.

På TV syns jeg de begynner å slippe opp for ideer, selv om det fremdeles er fantastiske gullkorn i blant. Og på print – skriver han greiene selv, eller har en fabrikk som skriver for seg? – klarer jeg sjelden mer enn tre-fire sider etter hverandre.

Nå er han dukket opp på norsk. Mellom stive permer. Full gass heter boken. Halvparten er for deg som er interessert i bilskriveriene hans. Den andre halvparten er for deg som synes det er ganske fornøyelig når han skjeller ut ting.

Heldigvis er utvalget her ikke veldig kontroversielt. De fleste vet jo at han kan være ekstremt mørkebrun – det sies at han nå er under kriminell etterforskning for å ha sagt at de som streiket i England for 14 dager siden burde skytes.

I denne boken er det mest outrerte forslaget om å bruke napalm for å gjøre om regnskogene til noe som med tiden kan ligne på Hongkong.

Lars Mytting, en norsk forfatter som jeg er en sterk beundrer av og som faktisk vet hva en Alvis TC 108 med Graber-karosseri er, kaller Clarkson “Bilskribentenes Hamsun”.

Jeg håper han tenker på det samme som meg, en forfatter som elsket å spille poker med halvveis tvilsomme kammerater (som Grosserer Jacob Sørensen, Sørensen og Balchen, mannen som skaffet Theaterkafeen deres første originale Wiener-stoler) og som var ganske brun i enkelte av sine holdninger, men som også – til tider – hadde en formuleringsevne eller to som han brukte til egen fordel og publikums glede.

For jeg skal villig innrømme at jeg hygget meg gjennom første halvdel av denne boken. Men det var fordi jeg rasjonerte. En bok på 270 sider pleier jeg å bruke en ettermiddag på. Denne varte mer enn en måned, fordi jeg ikke klarte mer enn ett tresiders kapittel ad gangen.

Det er grenser for hvor ofte du orker en repetisjon av metaforautomatens innsats. De fleste biler er like spennende eller like morsomme som knekkebrød / et vått ullteppe / herpes / en pakke avføring / en boks meitemark / et par slengbukser med et gapende hull i skrittet (sant!)

Men oversetterens fotnoter redder på mange måter det som kan bli litt pinlige repetisjoner. For han har funnet det nødvendig å forklare hva det dreier seg om. 

Clarkson skriver om det infrarøde kameraet på en Mercedes S-Klasse som er slått av når bilen står stille:

“Mercedes sier det er fordi strålen kan skade noens øyne hvis de ser på den lenge nok, men det er tull. Jeg vet jo at det er for å hindre at folk skal bruke S-Klassebilen til dogging. Ikke at du behøver å dogge i en S-Klassebil, for dette er den første bilen i verden som kan ta inn digital-TV. Så du kan se porno. Mens du får full ladyboy-behandling”.

Dette er jo ikke særlig morsomt før “dogging” blir utstyrt med en asterisk, og “Ladyboy” med to. Og så leser du nederst på siden at Dogging er “sex med fremmede på offentlig sted” og at “ladyboy” er Transkvinne, meget feminine homoseksuelle menn i Thailand.

Da tipper det for meg – dette blir ultrakomisk, uten at jeg helt begriper hva noe av det har med infrarødt å gjøre.

Enda verre blir det når han antyder at i en Mini Cooper er det bare plass til en Anne Boleyn* bak, og vi får greie på at * “En av Henry VIIIs hustruer og et av Englands mest observerte gjenferd”.

Jeg tillater meg allikevel å tro at det Clarkson henviste til – nok en festlig metafor – var at fr. Boleyn ble halshogd og at hr. Clarkson, med sin sedvanlige takt og fintfølelse, antyder at det bare er plass til hodeløse folk i baksetet.

(Jeg tror ikke han stiller krav til at de også må ha vært døde i nesten 500 år.)

Men for oss andre setter denne fotnoten oss på fornyet jakt på diskusjonen om når hun egentlig ble født, og om hun virkelig led av polydaktyli – så sånn sett kan du si at også naive fotnoter kan være nyttige.

Hvis du syns en stadig, og ofte ganske fargerik, utskjelling av miljøaktivister, lave fartsgrenser, somlete bilister, politikere, og en rekke andre trafikale og sosiale fenomener er morsomt, er dette opplagt en bok for deg.

Og, jeg tilstår gjerne igjen. Jeg lar meg underholde. Men i bitte små doser. Og det betyr at for en gangs skyld har jeg hatt en bok som varer.

Men, siden jeg nevnte unge Mytting, spør du meg så er det mer virkelig action – og genuine refleksjoner – i hans bok om åssen man hogger ved enn det er i denne.

Og hvis du er virkelig bilinteressert så kjøper du “Hel Ved” isteden, for å oppmuntre ham til å lage en oppfølger til debutboken “Hestekrefter”

Vi trenger ikke en “bilskribentenes Hamsun” når vi har han.

 

Forfatter: Jeremy Clarkson

Tittel: Full Gass

Innhold: 270 sider

Utgiver: Gyldendal Norsk Forlag AS, 2011

ISBN 978-82-05-42012-0

Veil. pris: Kr. 299,-

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside