I begynnelsen av 50-årene hadde Alfa Romeo en praktfull 1900-modell. Den hadde en motor med potens og et chassis som behersket det meste.

Etterhånden ble det mange andre seirer, fordi dette var selvfølgelig et glimrende utgangspunkt for alle spesialistbyggere. Noen la bare på et annet karosseri, noen gjorde også store ting med både motor og chassis.

Touring, klassisk karosseribygger i Milano med den kjente Superleggera byggemetoden, kastet seg også over bilen.  De gjorde seg for evig bemerket ved å bygge noe de kalte Disco Volante – «Flygende Tallerken».

Den så fantastisk ut – som skulptur – med det mest ovale tverrsnittet du kan tenke deg. Men på de smale hjulene ble den latterlig, og på tross av (eller på grunn av?) at det ble påstått at den var testet i vindtunnel, ble den en helt umulig bil å kjøre. 

Noen av de folkene som begynner å sikle bare de hører uttrykket «klassisk bil» vil sikkert forsøke å fortelle deg at dette er et av mesterverkene fra forrige århundres andre halvdel (og at dersom noen av de gjenværende kom på markedet ville de være verd millioner – beundrende gisp), så vit at dette var en av tidenes flopper.

Den unike 3,5-litersmodellen bygget spesielt for Juan Manuel Fangio oppnådde ingenting, de to spesielle coupeene så enda mer misfoster ut, og det nærmeste bilen kom berømmelse, var da Joachim Bonnier, svensk F1-fører og Alfa Romeo representant, fikk låne en, greide han å vinne Stockholm Grand Prix i 1955. Jeg mener, Stockholm Grand Prix…

Det hjalp forresten ikke da de ga opp tallerken-formen og bygde biler med rette sider. De kalte dem fremdeles Disco Volante – det var kanskje en forbannelse over navnet?

Men Touring mener altså at dette er verd å feire.  Derfor skal de – lover de – gjenopplive noe av de konvekse sidene fra den gamle Discoen på en ny bil de skal vise i Genève.

Til nå har vi bare sett denne ene skissen av bilen – og den virker jo ikke på langt nær like rabiat som den opprinnelige.

Vi kan jo håpe det beste, men retro er jeg ikke veldig tilhenger av, og å minne om gamle dagers katastrofer ser jeg ikke poenget ved. Men – gi meg et par uker og jeg skal fortelle dere nøyaktig hva jeg syns når jeg møter den i levende live.

8 bilder i galleri

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside