Det er opplagt at folkene bak Mia mener alvor. Selv om den første importøren i Tyskland allerede er konk, og de har problemer med å få opp den sveitsiske distribusjonen, går produksjonen på den store fabrikken i Frankrike jevnt.

I slutten av februar kunne de feire bil nr. 1.000, og i det landet har de nå 40 forhandlere.

De er representert i Benelux-landene, i Tsjekkia og i Canada, og fortalte meg at planene for bl.a. Norge virkelig begynte å ta form.

Det er selvfølgelig den «vanlige» Mia, den vi har skrevet om mange ganger, og er litt forelsket i, det kommersielle dreier seg om.

LES: Mia klar nå

LES OGSÅ: Mia mener alvor

Men det hindrer ikke de to designsjefene, Murat Günak (ex-designsjef hos bl.a. VW) og David Wilkie (med en rekke praktfullheter både hos Ghia og Bertone bak seg) i å more seg litt innimellom.

Til Paris-utstillingen lagde de en spesielt fancy utgave som de kalte Maiparis, og til Genève kom de med Mia Rox. 

Her var det endret på mye. Hjulene lå nesten fritt utenpå (eller kanskje heller: under) karosseriet og karosseriet selv var ganske desimert.

Den hadde fått et slags offroad preg, samtidig som den opplagt var ment som et fashion statement. Beachbuggy meets Moteuken i Milano.

David Wilkie har beholdt den bærende strukturen og så har han lagt på en rekke paneler, eller flater, i en rekke forskjellige materialer, kulører og kvaliteter.

Den som sto i Genève hadde en slags presenning over åpne seter og åpent bagasjeplan i en dyp rødfarge, med nydelig broderte detaljer. En slags rickshaw med luftig beskyttelse mot sola.

Dessuten forsvinner dørene ned under gulvet når de åpnes, og hele frontruta kan også raskt klipses vekk. Slik at i åpen modus er denne virkelig åpen. Bare et gulv og en elektrisk drivlinje som er der mellom deg og resten av verden.

Top modus betyr at du har en slags beskyttelse mot elementene, et slags tak er på plass og sidevinduene er oppe sammen med dørene, men du kan for eksempel ha alt som er bak de to skinnkledde karbonfibersetene helt åpent.

Og så har vi Coach modus der hele Rox er like lukket som en vanlig Mia, men fremdeles med skyvedører som skyves ned i gulvet og ikke langs sidene som i den vanlige Mia.

Det kan fort settes i produksjon, lovte Wilkie, dersom mottakelsen blir god nok. Kan’ke skjønne hvorfor den ikke skulle bli det.

Og sannsynligvis vil den kunne bli billigere enn hun normale, med mindre de tar seg betalt for jåle-faktoren. For dette kan bli en veldig jålete bybil.

Spesifikasjonene er vanlig beskjedne: 319 cm lang, plass til tre eller fire, med føreren i midten foran – også akkurat som Mia. 18 kW er det meste motoren kan yte, 100 km/t er mulig, og batteriene på 12 kWh antyder en rekkevidde på 125 km.

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside