Du har kanskje oppfattet at Norge har kjøpt en bit av Formel 1 – hva nå det måtte være.  Men hvis vi tenker oss Formel 1 som en kake så eier vi en skive av den – dersom den hadde vært delt opp i 25 porsjoner. 

Men jeg lurer på om investeringsfolkene i Norges Bank egentlig vet hva de har kjøpt. Prospektet som forholdsvis nylig er gjort ferdig er på 487 sider. 

Det beskriver blant annet mer enn 30 underlige forretningsmessige enheter som på en eller annen henger sammen og er avhengige av hverandre og som til sammen danner Delta Topco, eller Alpha Topco eller Alpha Prima eller hva i all verden det selskapet heter, som egentlig «eier» Formel 1.

At disse selskapene stort sett befinner seg på områder som Jersey, Luxembourg eller Jomfruøyene forundrer vel heller ikke.

Mogulen
I midten av det hele finner vi selvfølgelig Bernie Ecclestone. Entreprenøren som i dag er blant Storbritannias aller rikeste – og helt klart aller smarteste.  (Og, la oss føye til, mest utholdende. Snart 82 år, slipper ikke kontrollen og like kjapp i toppen som alltid.)

At Ecclestone fremdeles er midt inne i store skatteundersøkelser hjemme, og er i sentrum for en bestikkelses-sak i Tyskland er heller ikke overraskende. Dette er tydelig presentert i risk-analyse-delen av prospektet. Som vel kanskje heller ikke var helt ferdig utformet da Norge gikk inn og handlet bilsport for 300 millioner dollars for noen måneder siden.

Dette verdsetter Formel 1 til rundt 10 milliarder dollars – ikke så sinnsykt som det høres ut – F1 er en vanvittig butikk. Den omsatte for rundt 1,5 milliarder i fjor og satt igjen med en tre-del.  Dette er en forretningen der det nesten ikke investeres og der det nesten ikke koster noe å drive.

Banene og løpsarrangørene (i stadig økende grad snakker vi om statsdrift) betaler for å få lov til å arrangere, Sponsorer og deltakere sørger for all publisiteten.  Så lenge man klarer å holde interessen oppe er dette en selvgående virksomhet.

Hva skjer?
Men den må holdes i balanse, å sørge for at arrangører trekker i samme retning er ikke for amatører. Vi snakker om sponsorer, team, TV-selskaper (mer enn 30 prosent av totalomsetningen), bane-eiere (da er vi kanskje på minister/regjeringsnivå) og ikke minst FIA – sportens «Olympiske Komité» som står for det formelle regelverket. 

Det er her Ecclestone har vist sitt geni – på en eller annen måte har han holdt denne heterogene massen sammen i 40 år nå, fra han overtok Brabham-laget i 1972.

Derfor har det selvfølgelig i mange år opptrådt et nytt ord i tillegg til What og Where og Why og slike, nemlig Whab – What happens after Bernie?  Hvis noe i dette følsomme balanseregnskapet sprekker – si at noen av de store deltakerne (Mercedes er skikkelig mugne for tiden) trekker seg og får med noen i en egen serie, er plutselig ikke Norges andel i sirkuset mye verdt.

På den annen side – hvis balansen opprettholdes (når går det igjen mot en avtale med teamene som skal vare til 2020, selv om det er mye murring over at Ferrari skal få mer enn de andre) er dette en butikk som gir svært meget mer enn å ha pengene i banken. 9 prosent på innskutt kapital siden CVC (hovedeier) overtok Formel 1 fra en tysk bank i 2006 for rundt 1,6 milliarder dollars. Banken var blitt sittende med posten etter et tysk mediekonsern som gikk under.

Og så sikker er Norges Bank (og to andre institusjonelle investorer) på at dette går bra at de har ikke engang bedt om styreplass for sine aksjer.  De kjøpte sine andeler mange måneder før IPO’en overhodet er satt i gang (IPO = Initial Public Offering, at deler av selskapet legges ut for åpent salg og at selskapet går på børs) og dersom IPO skulle avlyses eller mislykkes totalt har de ingen put opsjon der de kan selge tilbake til CVC. 

De har også godtatt begrensninger på sine omsetningsrettigheter den første tiden etter IPO’en.

Både Face og andre ferske IPO’er forteller klart at markedet ikke er enkelt å lese disse dagene.

Kritikere
Men også hvis det skulle bli snakk om å arve bestyrerposten har Ecclestone satt sitt klare merke i protokollen. 

Det er flere som har vært med som non-executive directors i CVC-systemet siden de ble involvert i Formel 1. For eksempel Sir Martin Sorrell, sjef for WPP, et av verdens store annonsebyråer som også eier et PR firma, PRISM, som blant annet håndterer Infiniti og Shell og ING – alle sammen med store F1-interesser.

Sorrell har imidlertid vært kritisk mot Ecclestone de siste årene, han syntes ikke det var noe morsomt at Ecclestone syntes Hitler var en grei gutt (en bemerkning Ecclestone etterpå beklaget) og Sorrell syntes det var spennende at Murdoch og Fiat-arvingene var interessert i å overta Formel 1 – et grep Ecclestone kjempet mot med alle midler.

Derfor er det ikke Sorrell som er påtenkt som en eventuell Ecclestone etterfølger, men en som har vært med like lenge: Peter Brabeck-Letmathe, sjef for Nestlé. Han har sikkert mange kvalifikasjoner, uviktig er det nok ikke at en av dem er at han er ganske enig med Ecclestone.

Dette er det egentlige bakteppet for det som skjer i Monaco nå.  Rundetider er av sekundær betydning.  Det var ikke for å heie på Massa at Ferrari-sjef di Montezemolo uventet kom en dag for tidlig til Fyrstedømmet. Det var for å snakke med Jean Todt som på vegne av FIA så langt ikke har ratifisert forslaget til Concordeavtalen.

Da Ross Brown snakket med pressen der var det ikke bare for å fortelle at Mercedesen hans gikk bra, men at samtalene med Ecclestone var «Delicato».  Ecclestone sa riktignok at «Nå har alle teamene undertegnet», men da han ble spurt om «alle» også inkluderte Mercedes svarte han: «Du må vente og se, men jeg er sikker på at det vil ordne seg med Mercedes».

Korrupsjon
Det er vel egentlig dommeren som bestyrer bestikkkelsessaken mot Gerhard Gribkowsky i München (også en tidligere non-executive direktør i CVC, beskylt for å ha mottatt 44 millioner dollars fra Ecclestone – som ikke er anklaget) som har beskrevet best hele dette kompliserte bildet: «Der ute», sa han og snakket om Formel 1, «det er en helt annen verden der ute..»

CVC holder seg langt unna alt dette. De er proffe pengeforvaltere som ikke ser noen fordeler av at det blåser rundt ørene deres.  Det er klart de er fornøyd med å trekke seg ut nå.

Ved juletider eide de 63 prosent av Formel 1 – den andelen hadde de betalt 1,6 milliarder dollars for. De tre investorene som har gått inn nå, blant annet du og jeg gjennom Norges Bank, har betalt CVC 1,6 milliarder for 21 av deres 63 prosenter.

De har tjent 9-10 prosent i året, de har fått tilbake innsatsen, og fremdeles eier de mer enn 40 prosent av noe som blant andre du og jeg (gjennom Norges Bank) har verdsatt til 10 milliarder dollars.

Ikke dårlig. Og samtidig har de latt Ecclestone gjøre hele jobben.

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside