De av dere som har kjørt Morgan før skal være unnskyldt dersom dere tror at siste konstruksjonsdetalj fra Morgan er trehjul. Noen oppfatter nemlig dette mer enn 100 år gamle bilmerket som spesialist på – hva heter det? – ukomfort.

I tillegg til den tradisjonelle, stive fjæringen hadde det selvfølgelig vært genialt med hjul uten elastisitet i det hele tatt.

Men jeg må skuffe – når vi snakker om Morgan og trehjul snakker vi tre hjul. Dessuten tror jeg vi snakker om den (utrolig nok) mest komfortable Morgan noensinne.

Alle vet vel, eller burde vite, at Morgan bygger hele sin eksistens på trehjulinger. Ikke før langt opp i 30-årene bygde de noe med mer enn tre hjul.

Og nå er de altså tilbake der, med en ekte trehjuling. Og etter den skikkelige oppskriften. Med en svær motor som dominerer fronten, med to forhjul som ser ut som de mener alvor, og med drift på det ene, enslige bakhjulet.

(saken fortsetter)

Oppi er det intim plass for to – intimiteten er riktignok hemmet av en bred kardangtunnel, men du og din eventuelle passasjer sitter altså i hver deres avdeling som slutter seg tettere om dere enn en velpolstret likkiste.

Imidlertid, og her kommer sommerbrisen inn, fra rett over hoftehøyde og opp, er det fullstendig fritt. Fra alle kanter. Det er med andre ord ikke bare hodehåret som kan få briset seg her.

Nå skal jeg ikke bruke denne plassen på å overbevise noen om at dette er det sprøeste på denne siden av første gang du som fire-åring fikk lov til å knuse så mye porselen du ønsket i Tivoli i København. Det har jeg derimot forsøkt å gjøre i den ferskeste utgaven av BIL.

Her skal jeg nøye meg med å forsikre deg om at dette er en helt unik opplevelse.

Selv for oss som er ganske trehjulsveterane (trehjuling har jeg da kjørt i 30 år nå…) er Morgan-utgaven spesiell. Ikke minst fordi du presenteres for noe såpass sjeldent som en V-Twin på nesten 2 liter.

Hver sylinder har altså samme volum som hele den sensasjonelle nye Fiesta-motoren! Jeg skal si det gir bånndrag.

Dette konkurrerer med en elmotor. Og den gir dumpe vibrasjoner, gode nok til at du kan telle antall omdreininger – turtelleren er helt overflødig.

(saken fortsetter)

Bortsett fra at den er så dekorativ. Instrumentene er som hentet ut fra en Bell & Ross klokkekatalog, med et og annet innslag av bombeutløser fra en Eurofighter. Og interiøret er i nydelig håndarbeidet skinn.

Og det er en rekke morsomme options den er utstyrt med, du kan for eksempel få den som broren til det Biggles pleide å fly med.

Men å kalle den for tilbake-til-røttene er kanskje å overdrive. De opprinnelige tre-hjulerne fra Morgan var bygget for fattigfolk som skulle få føle et svev av bilsportslighet.

Denne er ikke beregnet på dem uten et visst overskudd. Godt over en halv million koster den – men det finnes mange tråkige skjærgårdsjeeper, hytter, blondiner, micro-lights (altså en annen type micro-light enn disse blondinene) som koster like mye, men ikke etterlater en fraksjon av det smilet du sitter med Post Morgan.

Bortsett fra at jeg skal nevne 115 hk og 500 kg og at den norske tildelingen på fem nå er nesten utsolgt (en finnes fremdeles), er det ingen grunn til å si noe mer her.

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside