Jeg lovte dere en rundgang sammen med McLarens sjefdesigner Frank Stephenson, for å se på den nye McLaren P1. Den skal du få nå, men jommen blir det ikke mer enn som så.

For å begynne med det som er minst kjent: «Bare vent til du ser den neste», sa Frank Stephenson, «det blir vår innstegsmodell og kommer til å vise at vi behersker alle aspekter – ikke bare de ekstreme som er utenfor rekkevidde for de fleste».

P113 er kodenavnet på den, får vi vite. 12C het P111 internt, den nye P1 har kodenavn 112 og den nye heter altså P113.

Han påstår den er nesten ferdig, og skal vises neste år en gang, men designere jeg kjenner som jobber for ham forteller om 16 timers arbeidsdager. Så enten er ikke P113 helt ferdig, eller så snakker vi om 114 og 115 og 116 på samme tid. 

Masse å gjøre for de som jobber hos McLaren Automotive med andre ord.

Ikke bare jobb
Men så viser det seg at han heller vil snakke om livet utenfor.

«Jeg har kjøpt verdens nydeligste båt. Designet i 1912, og nå har de sluttet å bygge den. Jeg begriper ikke hvorfor, folk snakker om Riva som et ikon men disse klassiske Themsen-båtene – jeg bor helt nede ved elven nå – er noe av det vakreste som finnes. Og materialene og håndverket er helt ufattelig».

Og om bikkja: «En Berner Sennen, elsker turer på elven, selv om den jo egentlig er en hund skapt for fjellet. Derfor heter den da også Sierra».

Eller om Ducatien. «Selvfølgelig, det vet du jo, det er jo bare Ducati. Og da jeg var på Pebble Beach i høst, med X1 snakket jeg med Vest-Kyst-sjefen for Öhlins, og han kom til meg med verdens beste støtdemper / skrufjær kombinasjonen for sykkelen min.

Og da jeg kom hjem ga jeg fjæren til de som driver med karbonfiber hos oss og spurte om de kunne lage tilsvarende i karbon. Det gjorde de, og vi satte fjæren i rig’en og kjørte den i 24 timer, og da vi røntgenfotograferte den etterpå var det null stress-tegn og akkurat samme fjæringsevne. Ufattelig materiale og ufattelige folk».

Små hemmeligheter
Noe som da gjorde at jeg kunne nærme meg P1 som tema. «Så da», lurte jeg på «er det vel sånne fjærer i denne bilen da?» «Nei er du gal – de ville bli alt for dyre» svarer han og snakker om en bil som vil bli noe av det aller dyreste i hele verden.

LES: Mer om McLaren P1

Og begynner med en gjettekonkurranse, akkurat som han gjorde da han viste meg 12C for første gang. Den gang var spørsmålet om hvordan man åpnet dørene. Det fant jeg ikke ut av. Denne gang var spørsmålet om jeg kunne se hvor man fylte bensin. Heller ikke den klarte jeg.

Det viste seg å være en godt skjult flap på taket, oppå luftinntakperiskopet, der var det åpninger både for bensin og vann. Og altså luftinntak for motoren - og dermed begynte det:

Luftinntak, luftinntak, luftinntak – til sammen telte vi ti av dem, luft til motor, luft til bremsekjøling, luft til radiator, alle utformet med max effektivitet som formål.

Her er det med andre ord aerodynamikken som legger grunnlag for totaldesign og detalj-konturer, designere må bare gjøre det best mulige ut av de opplysningene de henter fra vindtunnelen (som selvfølgelig er deres egen).

Mer skal ut
«Men ikke bare skal veldig masse luft inn», minner han om, «det er et enda større volum som skal ut, for her varmes luften skikkelig opp, og dermed øker den i volum mange ganger. Så utformingen av hekken er nesten enda mer kritisk. Ikke bare skal luften effektivt ut, men den skal jo samtidig hjelpe oss med det aerodynamiske, for eksempel ved å oppnå et høyere marktrykk».

Verdier finnes ikke ennå, dette er hva de kaller en konseptbil, men jeg blir fortalt at denne har det laveste frontarealet i dette eksklusive segmentet og at det snakkes om et marktrykk på 600 kg ved 200 km/t.

Det er nesten fem ganger så mye som på en 12C – og den har heller ingen utpregede tendenser til å ville fly. 

I 12C er bilen bygget opp rundt en karbonfiber-celle som alt er festet til, og som inneholder fører og passasjer. Monocell kalles den, og er så lett at jeg klarte fint å løfte den opp fra gulvet i McLarens tekniske senter da jeg møtte den første gang.

Den sentrale strukturen i P1 kaller de derimot for Monocage, forskjellen er at denne også inneholder luftkanaler, blant annet den fra taket ned til motoren, og det betyr igjen vektinnsparing. «Alt er så smått og lett og dynamisk som mulig» sier Frank Stephenson.

Jet-inspirert
Interiøret kan han bare beskrive. «Frontruta er dypere enn den er bred – det gir en enda større følelse av at du har masse luft rundt deg», sier han. «Her har vi faktisk sett nøye på jetjagere så P1-føreren får masse pilot-følelse».

Og da han også forteller at rutene er svarte fordi han ennå ikke vil vise frem interiøret, høres det vel egentlig ut som om denne er mye nærmere produksjonsklar enn uttrykket «konseptbil» indikerer.

Men noen detaljer om mål og drivlinje får vi ikke før man begynner å ta bestillinger, i begynnelsen av neste år. 

Bilen kommer ikke i salg før mot slutten av 2013, og da vil vi nok også ha fått vite mer om P113.

Og sammen med Sierra drar Frank Stephenson ut med nydelig Riverbreeze på Themsen og lar superbil være superbil, og 200 km/t på to hjul eller fire erstattes av avslappede 10 knop.

«Har du tid til sånt?» spurte jeg. «Jeg må ta meg tid til sånt - love boats» svarer han - en av verdens mest innflytelsesrike bildesignere.

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside