Da de første skissene av Hyundais Detroit-konsept dukket opp, så det hele faktisk ganske akseptabelt ut.

Det var fordi de hadde nøyet seg med å vise profilen. Og da snakket vi et skikkelig Gran Touring-look, en skikkelig fastback som så ut som den kunne ta hele Kontinentet i en jafs.

Så dukket hele bilen opp – heldigvis fikk vi omtrent samtidig melding om at Kias designsjef, Peter Schreyer, skulle få president-tittel med ansvar for design for hele Hyundai-Kia-konsernet. Det ga et visst håp om at noe liknende ikke skulle dukke opp igjen.

På mange måter var denne California-designen en parallell med Kias GT Concept fra Frankfurt for halvannet år siden, og her kan man se hvor elegant det egentlig kan gjøres.

Detroit-versjonen har for høy livlinje, den har utrolig tunge flater langs sidene, og fronten er hinsides. Den er enda mer vulgær enn de siste årgangene fra Lexus – en slags bilindustriens versjon av enorme silikon-pupper.

Det finnes da vel ikke folk som fremdeles syns det er elegant eller stilig? Bortsett fra Lexus-designere og folk fra Hyundais California-studio.

Jeg er sikker på at Thomas Bürkle, Hyundai-designer i Tyskland, våkner med kaldsvette når han ser denne. Han har stil og vet hva elegant er. Og det var tross alt han som fant opp dette med Fluidic Sculpture. I USA-utgaven, 2013, heter det Fluidic Precision.

Nei takk, spør du meg.

HCD-14 heter også Genesis, og antyder dermed at vi ser konturene av Hyundais fremtidige BMW/Mercedes-konkurrent. En bil som i profil ser ut som broren til A7, bortsett fra at proporsjonene er så gale at bilen på en eller annen måte ser ut som den er 10-20 prosent for stor. Koreas Lexus (på mer enn en måte - åpenbart).

Her snakkes det om en 5-liters V8-motor med 8-trinns manual-velgende automatkasse. Vi snakker om å kontrollere deler av bilen med øyet – blikket følges, og vi snakker om gjenkjenning av 3D-gester – ikke noe av dette vil være særlig fascinerende nyheter i morgen.

Vi snakker om bakdører hengslet i bakkant, og vi snakker også – heldigvis – om avansert fem-lenkers opphengning både foran og bak, som gir enda kjappere småendringer i geometrien. Endringer av den typen som får deg til å føle deg enda mer som en verdensmester bak rattet.

Spesialutviklet baryton-tone fra eksosen høres også ut som skaperne setter pris på små, men viktige detaljer.

Hvorfor i all verden har de da latt den grusomme fronten slippe gjennom?

Peter Schreyer, vi stoler på deg!

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside