Det er ganske utrolig hva Peugeot-ingeniørene, som egentlig ble arbeidsløse da Peugeot la ned Le Mans prosjektet sitt, har klart å få til.

I september i fjor ble det gitt grønt lys for et vanvittig Pikes Peak-prosjekt, og tiden var så knapp at det var først nå, midt i juni (to uker før konkurransen), at bilen fikk Pikes Peak under hjulene. 

De hjulene overbeviste. På de første forsøkene knuste bilen fjorårets rekordresultater.

I fjor var nemlig første gang hele strekningen var asfaltert – vi går med andre ord glipp av litt dramatisk støv på bildene, og noen hårete sladd-på-grus-øvelser. På den annen side kommer det til å gå fortere enn noen gang.

I fjor var det Rhys Millen i en Hyundai Genesis som satte de nye rekordene i den verste klassen, der Peugeot skal delta i år.

Smart trening
Etter at Sebastian Loeb, som er mannen bak Peugeot-rattet, hadde studert alle de 156 svingene sammen med sin gamle rallykompis, han i høyrestolen, Daniel Elena – kunne han begynne å sette tider på de to del-strekningene som holdes åpen for forhåndstrening.

Nå er riktignok turene opp denne fjelltoppen solo, man skal ikke ha med noen co-driver, men å gå opp løypa på samme måte som de gjorde da de dominerte rallysporene, var åpenbart en god ide. 

I fjor gjorde Millen 3.55.03 på den nederste delen, Loeb satte 3.29.24. Og i den øverste delen var fjorårstiden til Millen 4.26.98 der slo Loeb til med 3.42.10.

En ting er at tiden er ekstremt imponerende, men det er minst like interessant at resultatet tyder på at Peugeoten ikke har særlige pustevansker i så stor høyde heller.

For husk at dette løpet starter høyere enn Norges høyeste fjelltopp, på 2865 meter, og deretter går det 1500 meter videre til værs.

Man regner som en tommelfingerregel med at motoren taper en prosent ytelse for hver 100 meter – men dette er også noe Peugeot har jobbet med. Sammen med Garrett er det utviklet nye turboer som skal være spesielt effektive i tynn luft.

Se Ari Vatanen i aksjon opp Pikes Peak 1990 (saken fortsetter):

Le Mans-gjenbruk
Det er noe de ikke hadde behøvd å jobbe med på flate Le Mans, og parallellen er ikke så gal: Peugeot selv sier at det er ikke mye som skiller denne 208 T16, som de kaller den, fra en ren Le Mans-type bil.

Og det finnes riktignok en rekke elementer løftet rett fra Peugeots Le Mans-hyller her. Men det sentrale er nytt. Det hele er nemlig bygget opp på en sveiset stålrørsramme.

Det høres ganske jernalder ut i våre carbon-tub tider, men en kullfiberforsterket ryggrad hadde de simpelthen ikke tid til å konstruere. Med en totalvekt på 875 kg er det også vanskelig å se hvordan de kunne ha bygget noe som var særlig lettere.

Kompositt-karosseriet ble bygget rundt denne rammen, og kom rett fra dataskjermen. Her var det ikke tid til å gjøre noen innsats i vindtunnelen heller, nei. Men målet var å få samme marktrykk fra 100 og oppover som de hadde på sin Le Mans-vinner.

Det har de oppnådd sier de. Dels takket være en to meter bred hekkvinge som er hentet rett ut av 908-restene fra Le Mans satsingen, og dels ved hjelp av aerodynamikk under gulvet – noe de ennå ikke har vist oss bilder av.

Om rammen stammer fra jernalder-tenking får du kanskje en følelse av at motoren er steinalder når jeg forteller at det er en ES9 J4S-motor som vel ikke har vært brukt for ramme alvor siden den gikk i Pescarolos C 60 på Le Mans i 2003!

En 3,6-liters turbomatet V6. I Le Mans-versjon gjorde den 510 hk (8. og 9. plass). På Pikes Peak er det ikke snakk om å begrense showet ved hjelp av to 30,7 millimeters luftinnsugbegrensere, så der er vi oppe i 875 hk.

Sett det tallet før? 

Riktig, 1 kg per hestekraft – eller omvendt. Da begynner vi å snakke.

Elastisk
Men denne motoren skal altså betjene en bil som må operere med et enormt hastighetsspenn – fra 50 til 240 km/t – og Loeb har tross alt bare seks trinn å velge mellom fra girkassen sin.

Det betyr at motoren skal være ganske elastisk, og selv om 7.800 omdreininger ikke høres helt hysterisk, ut gleder jeg meg allikevel veldig til å se hk-kurvene når de en gang blir offentlige. Jeg tror vi her har en av de mest ekstremt kjørbare motorene i bilsporthistorien.

Firehjulsdrift, selvfølgelig – ellers hadde det nok ikke vært mulig med 1,8 sekunder til 100 – overført gjennom hjul som er like store i alle ender. Og Michelin-dekk som er ren Le Mans 2014-oppskrift.

Men enda mer imponerende er det kanskje at toppfarten, som er giret til 240 km/t, nås på bare 7 sekunder.

Nå skulle man muligens tro at med ni måneders utviklingstid, var det ikke mye tid å ombestemme seg på. Men det var faktisk litt frem og tilbake underveis, og derfor er det enda mer imponerende at de har fått på plass denne imponerende konstruksjonen så kjapt.

For eksempel lurte man lenge på om man ikke skulle bruke dieselmotoren fra 908. Og da man fant ut hvilke problemer det ville by på, vurderte man en periode hybrid-systemet fra 908.

Red Bull på banen
Men den største ombestemmelsen var da Red Bull kom inn i bildet. Opprinnelig var det nemlig Romain Dumas som skulle kjøre.

Han har vunnet Le Mans for Audi og var Pikes Peak sensasjonen i fjor med 9.46.164 opp fjellet med en 911 GT3. Det var bare så vidt Rhys Millen slo ham med sin «ubegrensede» Hyundai – og det med fattige 0,17 sekunder.

Men med Red Bull som en plutselig og stor faktor bak satsingen, er det klart at Red Bull-fører Sebastian Loeb ble aktivisert.

Og Dumas minner oss alle om at løpet er ikke avgjort ennå – selv er både han, og Hyundai og alle de andre, tilbake med enda skarpere skyts enn i fjor. Den 30. juni kommer det til å bli skikkelig fartsfest i nærheten av Colorado Springs.

Bli med Sebastien Loeb på trening:

PS: Loeb har nå vist hvorfor han er kongen av skumle fjellveier. Under prøveetappen i dag knuste han Rhys Millens seksjonsrekord med tiden 3:30.768 i sin Peugeot. Regjerende mester Millens rekord var 3:54.835, med sin Hyundai Genesis Coupe Unlimited.

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside