Toyota i million-klassen


8 bilder i galleri

Det var en underlig stemning på Toyota-standen i Frankfurt. Akkurat som de skammet seg over ikke å ha store nyheter. Men det finnes da annet enn nye modeller å være stolte over?

Jon Winding-Sørensen
// Bilverden // BilNorge.no // 27-09-2013 // 14:30


Mediainfo	Abonnement

Egentlig hadde jeg tenkt å hoppe over Toyota denne gangen. Standen deres besto bare av kjente hybridvenner, og var dessuten så blå at det var umulig å ta bilder der – hva tenker man egentlig på?

Dessuten var det altså en ganske matt stemning der, selv en hybrid racing-utgave av Yaris (når du adderer alt kommer du frem til 420 hk) klarte ikke å få opp stemningen på standen.

Bestselgeren
Men så hadde de for det første klart å trille ut en svart (prøv å fotografere det da!) Corolla der da utstillingen åpnet for publikum.

Det modellnavnet hadde jo nettopp passert 40 millioner – og jeg hadde for lenge siden bestemt meg for en tittel i retning av «40 millioner mennesker kan ikke ta feil… eller kan de?», men så holdt de altså den bilen unna på pressedagene, så jeg trodde jeg skulle gå glipp av den også.

Men da den dukket opp så den faktisk ganske bra ut – selv om den nå er fjernet helt fra de norske salgslistene, så jeg klarte ikke engang å leke ironisk.

Den ultimate rådgiveren
Og for det andre ble jeg sittende å mimre med en eldre japaner om Toyota i gode gamle dager, den gangen Eiji Toyoda ledet det hele, om hvordan han bygde opp denne insulære produsenten til å bli en global aktør av enorme dimensjoner, om hvordan han dro i gang Corolla-programmet i 1968 og om hvordan han som fremsynt styreformann på midten av 90-tallet hadde vært med på å trykke på startknappen for G21-programmet (Global 21st Century) som skulle utvikle produkter for det kommende hundreåret og som munnet ut i blant annet Toyotas hybridprogram.

«Hvor gammel var han egentlig da?» spekulerte jeg.

Nettet ga selvfølgelig svaret. Han var født i 1913, så i 1993 var han altså en meget oppegående bedriftsleder (tittelen hans ble oversatt med «den ultimate rådgiver) på beskjedne 80 år.

Men ikke bare var han født i 1913, datoen viste seg å være 12. september. Dagen etter at vi satt der og pratet. Vi tok en mental gratulerer-med-morgendagen-skål for ham der vi satt.

Og da jeg kom hjem var han nettopp død. En snau uke etter 100-årsdagen.

Du kan jo trygt si at dette ikke er noe å feire, men det fikk meg til å tenke enda litt mer over hva det egentlig var Toyota viste.

Foregangsfirma
Som sagt, en modellrekke som er bygget i 40 millioner eksemplarer. Og et nytt drivlinje-konsept som hele verdens bilindustri nå, 16 år etter, forsøker å imitere. (At jeg fremdeles ikke er overbevist om hybrid-driftens velsignelser, behøver ikke ødelegge den triumfen).

De introduserte produksjonssystemer som ble kopiert over hele verden (og som reddet for eksempel Porsche fra ekspress-undergang), og de lanserte Lexus, et av klodens ferskeste volum-merker.

Dessuten er de fremdeles verdens største, og når jeg sier verden, så mener jeg global – i år vil mer enn 10 millioner av deres biler blir produsert andre steder enn i Japan.

LES OM: Fornyet Land Cruiser

Så får vi være enige om at dette ikke akkurat gikk frem av IAA-engasjementet deres. Og hvorfor de lå så lavt med det faktum at de nå har passert 5,5 millioner hybridbiler, skjønner jeg heller ikke. Konkurrentene, som vi så på alle de andre standene, har jo bare så vidt begynt.

Fremtidsmuligheter
Og at de viser mulighetene ved å presentere lomme-raceren Yaris Hybrid R som konsept, bekrefter jo også at de fremdeles er på ballen, selv om de sier at hydrogen vil være «den neste hybriden».

SE FLERE BILDER

Denne hot-hatchen er virkelig verdt å se nærmere på. Først en 1,6-liters bensinmotor på 300 hester – bygget etter den nye Global Race-oppskriften som FIA nå skal ha. Den driver forhjulene, mens to elmotorer, hver på 60 hk, driver bakhjulene.

I tillegg er det en tredje elmotor som er plassert mellom bensinmotoren og den sekstrinns klikk-klakk kassa. Denne motoren fungerer som en generator ved nedbremsing, da lader den superkondensatorene.

Men ved aks, og dersom bensinmotoren leverer et større moment enn forhjulene kan overføre, blir noen av kreftene tilført denne generatoren som da leverer ekstra strøm til bakhjul-motorene.

Her har man med andre ord et antispinn-system der kreftene øker – og ikke avtar, slik vanlige antispinn oppfatter oppgaven sin.

Selvfølgelig er det også smart regulering av kreftene som sendes ut gjennom bakhjulene, slik at vi har i realiteten et elektrisk / elektronisk torque vectoring system her. Med andre ord: håpet om å komme gjennom en sving enda raskere, lever høyt.

World Tour
Ingen grunn til å gå nærmere inn på de andre hybridbilene som prydet standen, men du bør ta en ekstra titt på det siste bildet i bildeserien her – det er ikke fra Frankfurt, men fra en plass i Michigan et sted, der Toyota dro i gang noe de kaller «Toyota Hybrid World Tour» der alle hybridmodellene siden den aller første Priusen i 1997 er samlet.

Dette er altså resultatet av G 21-arbeidet «der formålet var å utvikle en bil med halvparten av det forbruket datidens 1,5-liters Toyota hadde» - som ingeniører fra den tiden forteller.

«Vi så det kunne bli interessant med bensin / hybrid og vi teoretiserte oss frem til 80 forskjellige mulige konstellasjoner. Fra alle disse var det 20 som så interessante ut og som vi jobbet videre med – og derfra endte vi opp med fire.

Som til slutt ble en serie-parallell hybrid med enkel hårdvare bestående av to motorer og en planet-transmisjon, men en skikkelig komplisert software» (Satoshi Ogiso – en av de involverte ingeniørene, til engelske Autocar for noen uker siden).

Det har foreløpig resultert i 23 modeller, så forskjellige som den japanske minivanen Alphard HV til TS030, Le Mans-bilen.

Her skal du få modellbetegnelsen på alle bilene på bildet, så får vi se om du er spesialist nok til å sette riktig navn på riktig bil.

Toyotaer først: