Først publisert i Bil 7-2013.

Volvo har som målsetting at ingen skal drepes eller skades alvorlig i nye Volvo-biler innen 2020. Den svenske bilprodusenten har de siste årene lansert omfattende sikkerhetsutstyr til sine biler. Det hele begynte med sikkerhetsbelter så tidlig som på 1950-tallet. Blant de nyere systemene fra Volvo er automatisk bremsing av bilen hvis sjåføren ikke i tide oppdager fotgjenger, syklister eller dyr i veibanen foran seg.

Sjåfør-hjelp 

– Hvordan kan vi hjelpe sjåføren til å se og oppfatte trafikken i et veikryss i god tid, og på den måten dempe faren for en ulykke? Hvordan kan både bil og vei bli sikrere, slik at sjåføren hele tiden gjør riktige vurderinger under kjøringen gjennom veikryss? sier Lotta Jakobsson.

– Vi vet at rundkjøringer har veldig få dødsulykker og i det hele tatt færre alvorlige ulykker enn vanlige veikryss. Uhell i rundkjøringer er gjerne av mindre alvorlig art som påkjøring bakfra, ikke overholdt vikeplikt etc. Og alt skjer i lavere fart enn i vanlige veikryss.

– Det viktigste vi satser på nå er å utvikle utstyr som kan hjelpe sjåføren i alle vanskelige situasjoner ute i trafikken. Og veikryss er preget av et komplisert trafikkbilde, med en blanding av kjørende, gående og syklende trafikanter. Her må vi tenke nytt i utprøvingen av utstyr i bilene. Dessuten er skilting og merking i veibanen viktig her, hva kan forbedres? Sjåføren skal føle seg så trygg som mulig. Slik kan vi hindre at bilulykker oppstår.

Mer beskyttelse

– Når ulykken først skjer, må vi sørge for at bilen har det best tenkelige utstyret for å dempe virkningen på fører og passasjerer – og fotgjengere. Her snakker vi om videreutvikling av beskyttende utstyr både inne i bilen og utenpå. Det gjelder også videreutvikling av informasjon til sjåføren som varsler ham/henne i tide om fare for sammenstøt, forteller professor Lotta Jakobsson.

– Er vi ikke i ferd med å nå et nivå hvor sjåføren nærmest bombarderes med informasjon, både fra selve bilens egne systemer men også fra radio, mobiltelefon osv?

– Det er vi veldig klare over. Vi jobber mye med å unngå faren for å forstyrre eller distrahere sjåføren. Vi vil at sjåføren skal ha hendene på rattet og være oppmerksom i trafikken, svarer Jakobsson.

Auto-brems

– Med dagens moderne varselsystemer blir føreren «vekket» når hun/han er blitt trett eller bilen av andre grunner ikke holder kursen, og vingler. Og når det dukker opp folk eller dyr i kjørebanen, kan bilen bli bremset opp helt automatisk dersom føreren er for sent ute.

– Det er viktig at du lærer din bil å kjenne i alle kjøresituasjoner, derfor er glattkjøringskurs, mørkekjøringskurs og annen opplæring svært verdifull. 

– Hva med barn i bil, de yngste sitter jo i barnesete eller er sikret på annen måte med pute og sikkerhetsbelte, er dette bra nok?

– Barn glir eller beveger seg iblant ut av beltet eller annen form for beskyttelse. Her ser vi en oppgave i å forbedre utstyret for barna. Internasjonalt jobbes det nå for å få mer ensartede eller standardiserte former for sikring av barn i bil, det gjelder både selve barnesetene, festene og at du skal kunne flytte ditt barns sete fra en bil til en annen.

Krav til barnestol

– En ny standard for barnestoler for de minste barna inntil 15 måneders alder er allerede gjennomført i Europa. Jeg har personlig en internasjonal lederrolle i arbeidet med å utvikle dette i ISO-sammenheng, sier Lotta Jakobsson.

– Eldre mennesker har også varierte behov når det gjelder sikkerhet i bilen. En liten, eldre kvinne har andre behov og trenger annen tilpasning av utstyr enn en storvokst, kraftig mann. I dag har vi trepunkts belter, og har lenge forsket på firepunkts belter som vil gi enda bedre sikkerhet ved et sammenstøt. Men foreløpig har vi ikke kommet frem til at firepunkts belter er like lett å betjene som trepunkts, som du fester og løsner bare med ett enkelt håndgrep.

– Hodestøtter, her er det viktig at de er stabile nok og gir effektiv beskyttelse. Riktig konstruksjon og tilpasning er et område vi fortsatt jobber mye med.

Professor Lotta Jakobsson har en lang liste med allerede gjennomførte tiltak i Volvo-biler og nevner en hel rekke med sikkerhetsdetaljer som også stadig flere andre bilprodusenter enten har lansert eller er i ferd med å innføre i sine biler:

Elg-kollisjonstest

– Kollisjoner med dyr, spesielt elg som veier opptil 800 kilo kan være dramatiske. Vi har gjennomført kollisjonstester med elg og leverer jo nå utstyr som oppdager større dyr i veibanen på langt hold. Først får du varsel med lys og lyd, reagerer du ikke, vil bilen bremse automatisk. Avansert utstyr her er radar og kamera. Vi i Volvo skulle ønske at slikt utstyr finnes i alle nye Volvo-biler. I Norge finnes det i dag i 80 prosent av alle nye Volvo-biler som selges.

Klima-anlegg i bilen er uhyre viktig. For høy temperatur i kupeen svekker sjåførens konsentrasjonsevne betydelig, og det er farlig for trafikksikkerheten. Automatgir betyr økt sikkerhet – ikke minst for eldre sjåfører som ikke lenger er like kvikke fysisk som de unge.

Best mulig kjørelys, svinglys og ikke minst automatisk neddimming av fjernlys betyr sikrere mørkekjøring. Her foregår en kontinuerlig teknisk utvikling. SIPS, kollisjonsbeskyttelse for å sikre hodet på fører og passasjerer, kom som idé i 1980-årene og ble gjennomført på Volvo-modeller i 1998.

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside