Toyota var ikke den første japanske bilen i Norge, den har heller ikke alltid vært den største blant japanerne. Og dessuten hadde den en forholdsvis lavstatus inngang til markedet. Den første importøren var nemlig han som hadde bygget opp Skoda.

Den gang hang det fremdeles igjen at Skoda var bilen for folk uten kjøpetillatelse, en østsonebil som Gerhardsen eller Bratteli eller en eller annen Arbeiderparti-statsråd hadde fått byttet til oss mot råtten sild.

De fem første Toyota prøvebilene, levert til Norge via importøren i Danmark, kom hit høsten 1963, og den første kunden fikk sin råflotte Crown litt før årsskiftet.

Det året ble det registrert 4 Toyotaer og 1500 Skodaer. I 1970 ble Toyota den største av de to, på vei mot et firesifret personbiltall, mens Skoda var på vei ned fra tusentallet.

Og derfra er Toyota blitt et bilmerke de fleste nok tenker på først når de hører «japansk bil», og et merke som jevnlig ligger i toppsjiktet og slåss om førsteplassen.

Det er klart det er mye morsom historie her, om de første kundene, om alle de tidlige forhandlerne og, ikke minst, om alle de som har jobbet der.

Noen av dem kom fra andre bilmerker, noen gikk til konkurrenter.

Et herlig innslag er det om Roy Johansen, som hadde en høy stilling hos Toyota-importøren, men som forsvant for å bli direktør for Datsun/Nissan-importøren. Da sa Per Dahl, en av de som eide Toyota-importøren at «her er det fire sønner og arvinger som er klar til å ta over i fremtiden. Du har større sjanse for bedre karriere hos konkurrenten, og jeg vil heller ha deg som konkurrent enn en jeg ikke kjenner. En som ikke kan sitt fag».

Det er selvfølgelig mye spennende bransjehistorie her også. Om Dahl-familien, importøren het jo opprinnelige F.E. Dahl & Co. AS, om Per Baumann som måtte vente ganske lenge før han ble virkelig sjef – faktisk helt til 1982 da selskapet flyttet til Drammen, om hvordan han slapp japanerne inn på eiersiden, før det hele ble fabrikkeid.

Selvfølgelig får vi også høre om Prius og de store tilbakekallingene (gasspedalen som hengte seg opp … eller gjorde den egentlig det?), og om Norgesrekord i Firmafest – 1987 og 3000 mennesker på ett gulv som da fikk beskjed om at Toyota var blitt nummer 1 i Norge for første gang.

Men det er en vi ikke hører noe om, selv om han følger oss gjennom hele boken. Per Arne Skramstad var PR-sjef hos importøren fra 1986 og frem til 2009. Han kom fra dagsavis, og det merkes heldigvis i dag.

Det er nemlig han som har skrevet denne boken, og den proffe holdningen han hadde til informasjonsarbeid og den gamle dagsavispennen gjennomsyrer alle de 220 sidene. Du kan velge om du vil lese den fra perm til perm, eller om du bare vil bla i den, fra rammesak til rammesak. 

Informert og underholdt blir du uansett. Her blir du ikke overkjørt av statistikker og salgskurver, og selv om boken heter «Bil-eventyret» er det det saklige og nøkterne som preger det hele.

Vi behøver ikke bli fortalt at alle i miljøet syntes Toyota var (og er) topp – det kommer helt tydelig frem allikevel, uten at han behøver å skrike det.

Det er heldigvis blitt noen firmahistorier fra norsk bilbransje de siste årene. Dette er en av dem jeg ikke kommer til å gjemme bort i bokhylle. Du behøver ikke være Toyota-fan for å synes at dette er en god bok om bil, bilfolk og bilhistorie.

Boken har et ISBN-nummer (978-82-303-2505-6), men du får den nok ikke gjennom din vanlige bokhandel. Derimot kan den skaffes via Toyota-forhandlere (skulle ikke forundre meg om den faktisk er utstyrt med et delenummer), og det blir sagt at prisen skal være under 200 kroner.

 

Per Arne Skramstad

Bil-eventyret. Toyota 50 år i Norge.

220 sider.

Utgitt av Toyota Norge AS høsten 2013.

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside