Heldigvis for ham skal retten bare jobbe to dager hver uke, slik at åttitreåringen skal kunne være på plass der i verden det skjer et Formel 1 løp en weekend.

For selv om det nå er klart at han blir tiltalt i en rettssak som skal starte i München i april, og selv om de som «eier» Formel 1, CVC-gruppen, har fjernet ham som direktør, og alle økonomiske grep han tar nå må godkjennes av et av styremedlemmene i CVC, hadde han et klart syn på fremtiden:

- Dette har ikke forandret på noe, sa han. - Jeg vil fortsette med dette som vanlig. Enten skal jeg ta meg av det, eller så gjør jeg det ikke.

Med andre ord, mannen som har hevet Formel 1 fra en bakgårdsforestilling til et sirkus verdt ufattelig antall milliarder, og som i fem tiår har styrt det hele med jernhånd (og et håndslag, det har ikke vært mange skriftlige kontrakter i hans nærhet), lar ikke en bagatell som en bestikkelsesanklage komme mellom seg og rollen som keiser av Formel 1.

Det startet med at Ecclestone, på en underlig måte, fikk en avtale med FIA, bilsportens høyeste organ, om kommersielle rettigheter for de neste 100 år (jeg tuller ikke!).

Så kjøpte et tysk selskap halvparten av rettighetspakken for 1,7 milliarder euro i 2001. Et annet tysk selskap må steppe inn for å redde det første, men også dette vakler under den enorme gjelden de skaffet seg da de kjøpte sin part, og går under. Eierskapet overtas av banker som også eier andre deler av F1-sirkuset nå.

I 2005 kommer CVC, et investeringsselskap med risikokapital, inn i bildet og overtar 75 prosent av F1-pakken, blant annet den delen Bernie Ecclestone og et kapitalfond hans senere fraskilte kone, Slavica, disponerte. Det fondet het Bambino, det dukker også opp litt lenger uti denne historien

En av bankene som solgte ut var Bayerische LandesBank, der hadde de en riskvurderingssjef for het Gerhard Gribkowsky. I juni 2012 ble han dømt til åtte og et halvt år i fengsel for korrupsjon.

Omtrent samtidig gikk restene av et tysk medieselskap Constantin Medien, til retten i London med beskyldninger mot Bernie om at han hadde satt altfor lav verdi på selskapet da han, med masse personlige fordeler, fikk solgt rettighetene til CVC.

Ecclestone protesterer selvfølgelig vilt mot at verdien var for lav, samtidig som CVC selger ut en liten del av Formel 1, blant annet til deg og meg (det såkalte pensjonsfondet vårt er eier der nå) for 1,6 milliarder, noe som satte verdien på hele pakka til 9,1 milliarder.

- En av de bedre forretningene vi har gjort, sa en av CVC-toppene i London-retten i fjor, da Ecclestone måtte forklare seg fire dager etter hverandre og ikke «husket» at han hadde betalt Gribkowsky 44 millioner dollar. CVC regner faktisk med at de kan komme ut av dette med 12-14 ganger innsatsen.

Selv om de beklager at en planlagt børsnotering i fjor nå ligger på is, på grunn av «en del negativ oppmerksomhet – som for eksempel denne rettssaken».

Engelske aviser hadde noen gode dager mens rettsforhandlingene i forbindelse med undervalueringen gikk i høst.

For eksempel innrømmet Ecclestone glatt at pengene hadde han betalt til Gribkowsky fordi tyskeren hadde truet med å avdekke noen skattegreier i forbindelse med Bambino for engelske myndigheter. 

- Jeg så ikke på det som utpressing, jeg bare betalte for å bli kvitt noen ubehagelige greier. Og grunnen til at han ikke fortalte CVC-styret om hva pengene hadde gått til, var ganske enkelt «fordi det ikke hadde de noe med». Det sa han allerede under Gribkowsky-rettssaken i 2012.

Men i etterkant, fortalte Donald Mackenzie, en av de som grunnla CVC, at Ecclestone i etterkant hadde bedt om unnskyldning for å ha glemt å nevne det.

Bambino dukket også opp i en annen sammenheng under rettssaken. Stephen Mullens var navnet på han som var Slavicas finansielle rådgiver og han, fikk retten vite, hadde fått et lån fra Bambino på 17 millioner dollar. Det ble litt trøbbel med å betale det tilbake, men en rettssak kom frem til en hemmelig avtale, «og det var enden på den visa» fortalte han.

Men Mullen hadde vært til stede ved en middag i Rib Room – ikke av de billigste kafeene i London kan man si – i mai 2006 sammen med herrene Ecclestone og Gribkowsky der man ble enige om overføringene av en solid sum penger til tyskeren.

Mullen fortalte om samtalene og bekreftet at Gribkowsky ville gå til skattemyndighetene med detaljer om Ecclestone og Bambino hvis han ikke fikk det som han ville.

Men på spørsmål insisterte Mullen på at dette langt fra dreide seg om utpressing, han så ikke en gang på det som upassende oppførsel og gikk verken til politiet eller søkte juridiske råd. «Jeg syns vel ikke at det å legge press på folk er det samme som utpressing» sa han.

Før høstens rettssak startet fortalte en av Ecclestones forsvarere at mannen hadde et litt redusert syn og at hørselen ikke var som den hadde vært. I etterkant var det ikke noe som tydet på at sjefen var noe redusert i det hele tatt. Det var riktignok mye han ikke husket, men ellers var han like skarp og klar som alltid.

Aksjonærdemokrati hadde han lite til overs for, «I’ve never been interested in corporate governance, and I’m not today either» var ordene.

Makuleringsmaskinen var åpenbart kontorets mest brukte innretning, og om Gribkowsky sa han at han var blitt «shaken down» av mannen, men at han hadde fått kjøpt seg en billig forsikring.

Nå skal altså et nytt kapittel skrives i München til våren. Jeg gleder meg til boka blir ferdig.

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside