Da vi var på Frankfurt-utstillingen i fjor høst, var det tyske riksdagsvalget ennå ikke avgjort og Angela Merkel var slett ikke skråsikker.

Hun samlet derfor stemmer overalt hun kunne, blant annet i Messe Frankfurt da hun åpnet IAA der i september og lovte den applauderende tyske bilindustrien at hun skulle sørge for løsere utslippsregler enn de som da var foreslått.

Det var ikke første gang hun viste rørende omsorg for den stakkars, nedkjørte tyske bilindustrien.

I juni i fjor hadde EU Parlamentet vedtatt ganske tøff tilstramming av utslippskravene, og alle regnet med at et toppmøte av regjeringssjefene, som vanlig med slike saker, bare skulle strø sand på lovforslaget allerede dagen etter.

Da var det nemlig et toppmøte i Brussel.

Og der ble den ikke vedtatt.

Det fantes ikke antydning av sand, men heller ikke antydning av noe man i så fall kunne strødd den på.

Flertallet av medlemsstatene, fortalte avisartikler i etterkant, var for de nye kravene. Dermed klarte ikke tyske diplomater å samle et flertall som ville stemme mot. Så den irske statsministeren, som akkurat da var president i systemet, fjernet like godt hele forslaget fra agendaen så det ikke ble noe å stemme over!

Fru Merkel hadde, som man sier, satt seg på stakkaren – det vakte litt oppmerksomhet i etterkant.

Men det hele startet allerede sommeren 2012 da det viste seg at også de tyske fabrikkene, på tross av all sutringen i forkant, var på god vei mot å møte EUs krav om flåteutslipp ikke over 130 gram CO2/km i 2015. 

På den tiden hadde både Toyota, Peugeot og Citroën sammen med Fiat allerede oppfylt kravet, fire år før fristen, og da et overvåkingsorgan som heter European Federation for Transport and Environment holdt opptelling, lå alle de europeiske produsentene, bortsett fra Mercedes, blant de ti-på-topp av de beste utslipperne.

Men da Forbundsvalget var over og Merkel igjen var Forbundskansler, var det åpenbart at spesielt de tre store premium-produsentene hadde klare syn på 2020-målet.

Hva som var årsaken denne gang er ikke klart, men da medlemslandenes miljøvernministre skulle stemme over et kompromissforslag, som skulle gjøre Juni-forslaget litt mer spiselig, ble hele avstemningen utsatt igjen.

Avisartikler antyder at nå var det Storbritannia, Frankrike (som – forteller konspirasjons-elskerne – tidlig gjorde en avtale med Tyskland som ville åpne for fransk statsstøtte av PSA) og Polen – av alle – som droppet sin tidligere støtte for 95-grams kravet og 2020 og for de ikke veldig liberale «super-kreditter.»

Siden et nytt forslag nå er vedtatt betyr det kanskje at fabrikkene kan begynne å jobbe igjen, uten at vi blir bedt om å synes synd på dem enda en gang.

Det vedtaket sier 95 gram/km for 95 prosent av de NYE biler i 2020. Og 100 prosent av de nye bilene skal møte kravet i 2021.

Men på en eller annen måte vil det bli individuelle krav til individuelle produsenter, og det blir heklet et ganske finmasket nett av såkalte super-kredittene.

Lager du mange nok null-utslippere, blir det regnet inn i flåteutslippet, kanskje til og med med en favorabel faktor, slik at du fremdeles kan selge noen hardcore S-Klasser, A-Åttere eller 7-serier uten straff.

Men frykt ikke. Et strengt flåteutslippsregime har vært praktisert i USA i mange år. Det er ikke akkurat slutt på salg av Ferrari og Lamborghini der nei. En og annen ny Rolls finner du fremdeles også i Hollywood.

De kundene har råd til å betale den «boten» produsentene blir ilagt for ikke å oppfylle kravene.

Det samme blir nok tilfelle i Europa – luksusbilkranen skal ikke skrus helt igjen.

Men jeg skal vedde på at 95 blir årets tall i Genève. Det eneste jeg ser kunne fjernet interessen fra akkurat denne saken, var dersom tyskerne satte ned toppfarten på motorveiene til 95 km/t. Og da ville 95 fremdeles være det tallet du tenkte først på.

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside