Parallellen er ikke helt gal. Roding ligger ikke langt fra grensen (Tsjekkia i dette tilfellet, og ikke Sverige) og er ikke ukjent med nærliggende Trysil-aktige vintersportssteder. Og er akkurat like mye i sentrum for hitech som Elverum.

Men allikevel har dette blitt hjemstedet til en nett liten sportsbil som vi har fullt med stor interesse, og stigende beundring, siden den bare var et glimt i øyet på noen studenter fra det Tekniske Universitetet i München.

Da er vi tilbake i 2007. To år senere kunne folkene bak prosjektet vise prototypen på IAA i Frankfurt. I mars 2011 begynte en forsiktig produksjon, og for to år siden hadde de sin første visning i Genève.

Bilen samlet så mange forhåndsordre at man bestemte seg for å ta dette virkelig på alvor. Hjemme i Roding åpnet man en ny produksjonshall, og i München åpnet man et eget design- og konstruksjonskontor.

Hitech
Men man gikk lenger også. Det ble startet en egen avdeling, Roding Technologies, for utvikling og produksjon av lette og kraftige strukturer på basis av fiberforsterkede kompositter.

På dette området kan de vise til samarbeide med selskaper som Porsche og BMW og mange av prosjektene gjøres i samarbeid med Krauss Maffei.

Det er slett ingen smågutt, og sammen vakte de stor begeistring da de på K, verdens ledende bransjemesse for plast og gummi, i Düsseldorf for et halvt år siden, kunne vise verdens første produksjonscelle for automatisk produksjon av lakkerbare kullfiberforsterkede komponenter, der produksjonssyklusen tar mindre enn fem minutter.

For å vise fordelene i praksis er det denne prosessen de bruker når de fremstiller den avtakbare takplaten som sitter på toppen av dagens Roadster.

Som altså sto i Genève igjen, attraktiv på en stygg/pen-svært-personlig måte.

Denne bilen kan du gå gjennom med finkam, du ser produksjonskvalitet over alt. Monocoqen og alt annet bygget av kompositter er egen produksjon, og alt av bærende metallelementer er produsert av de mest moderne numerisk styrte maskinen fra store alumuniumsblokker.

Drift eller grep
Fjæringen er fullt justerbar, og servo leveres bare på bestilling, som ekstrautstyr. Mottoet her er «Drifting eller grep – helt etter eget ønske».

Men selv om dette er en skikkelig sportsbil, med antydninger av track-day pretensjoner, har den også et godt utvalg komfort-argumenter. For eksempel et bagasjerom på 330 liter der du kan få med deg golfutstyr eller ski, så lenge de ikke måler over 175. cm.

Den bruker en seks-sylindret tre-liter som leverandøren, BMW, har gitt de spesielle karakteristikkene som passer til en Roding.

320 hk ved 6000 og et dreiemoment på 450 Nm som varer helt fra 1300 omdreininger og til langt uttpå kveldingen. Den driver bakhjulene gjennom en sekstrinner og en inntil 40 % sperrende Torsen-diff.

Lett og kjapp
Vekten er på imponerende 950 kg, og her har vi endelig en som skyter av at 60 prosent av den ligger på bakhjulene. Målene ganske kompakte: 411 x 202 x 119 cm og akselavstanden måler 250 cm.

Prestasjonene oppgis til blant annet 285 km/t og 3,9 til 100, men jeg skulle ønske noen kunne sette en måleenhet på kjørbarhet og morofaktor. Der tror jeg denne ville skåre høyt.

Du møter ikke mange av dem. 25-30 i året bygges det. Alle skreddersydd etter kundens ønskeliste.

«Det er nok ikke dette vi lever av, det er kullfiberbakingen», fikk jeg vite. «Men Roding Automobile er et virkningsfullt utstillingsvindu, og visittkort, for Roding Technologies».

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside