Det er ikke ofte du bare snubler over en aldeles nydelig gammel bil, som er nydelig slitt og som har en nydelig patina og som åpenbart tilhører en som har forstått at biler, også de gamle, skal brukes og ikke bare pusses og vises frem.

Jeg så jo med en gang hva det var, alle som kan lese en grill ser jo det, og for alle andre enn oss norske er det jo ikke så underlig at et firma som het Piccard, Pictet & Cie døpte bilen sin Pic Pic. (Ikke fortell det til VG, de syntes det var vanvittig morsomt da Honda lanserte en bil som het Fit!)

Sjeldent syn
Nå har jeg ikke sett mange Pic Pic, av de 3000 som ble bygget mellom 1906 og 1923 vet jeg bare om en håndfull. Og denne visste jeg i hvert fall ikke om, for de jeg kjenner står på museum eller i en eller annen samling. Og denne var så visst ikke hermetisert nei.

Med kalesjen nede, og pent slitt der den skal være pent slitt, sto den på parkeringsplassen utenfor bilutstillingshallen i Genève, i lett yr og med et registreringsskilt fra Genève.

Men inne i hallen sto det også en Pic Pic som et stort skilt fortalte var en 1914-modell, som altså feiret 100 års dagen. Men ellers var den også like anonym. Men begge bilene hadde sin naturlige plass her – de ble produsert i Genève.

Det var imidlertid nesten det eneste jeg visste om merket da, så jeg ringte like godt til banken og spurte. For en av Genèves mer diskrete banker, de som jobber med formueforvaltning, heter nemlig Banque Pictet.

Og ganske riktig, kunne han som hadde hånd om bankens historiske arkiv fortelle, bilen tilhørte familien. De hadde kjøpt den tilbake fra en sveitsisk samler for 11 år siden, og den var en R2 modell.

Den Pictet som opprinnelig hadde vært med på bilproduksjon var i nær slekt med den Pictet som hadde arvet banken og førte den videre.

Lang historie
Jeg kan godt fylle en utgave av BIL med Pic Pic historien nå, etter at jeg har lest meg opp. For eksempel om lisensavtalen de hadde med noble Hispano Suiza, eller om en av de tidlige Piccard’ene som – tro det eller ei – bygde turbinene til vannkraftutbyggingen av Niagara.

Men jeg nøyer meg med disse bildene (legg merke til at den har fremdeles sin opprinnelige Klaxon – på fransk var lenge klaxoner et verb som betydde å tute) som forteller en del om et ganske hyggelig kjærlighetsforhold.

Og hvis du klarer å lese karosseriskiltet på siden av bilen, fra en som heter G. Chesnot fra Courbevoie – den gang en forstad til Paris, vil du kanskje tro, som meg, at dette er en bil som ble bygget hos Gnome & Rhone i Paris. Moderbedriften i Genève konket nemlig, med solide 24 millioner sveitserfranc i gjeld.

Om Piccard, Pictet & Cie hadde gjeld til Pictet glemte jeg å spørre om. Men disse bankene pleier å være ganske konservative i sin forvaltningspolitikk. Bilproduksjon var ikke konservativ kapitalplassering.

Ukjent opphav
Men der får jeg ingen hjelp fra Laurent Christeller, han som bestyrer Pictet-arkivet. Han har en egen teori om at dette var en spesiell modell, bygget i Genève, men spesielt for det franske markedet, like før det hele stanset opp.

Det finnes imidlertid en annen skole, sier han, som holder det for sannsynlig at dette er en av svært få biler som ble bygget i Frankrike, og ment som markedsføringsverktøy.

Sannheten her får vi kanskje aldri vite.

Og dersom du syns at dette spørsmålet overhodet ikke spiller noen rolle, da kjenner du ikke gammelbilfolk.

PS!
Etter å ha sjekket ganske nøye tror jeg vi kan slå fast at karosseribygger G. Chesnot er en av de få parisiske karosserimakerne fra 1920 årene, karosserimakernes gullalder, som er kjent for å være kjent for absolutt ikke noe!

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside