Det er klart at det er mange som savner Saab. Saab var et bilmerke som klarte å bygge opp en helt enestående aura, Saab-eiere hadde passion – uansett hvor lite interessert de egentlig var i bil, så var Saab en viktig del av livet deres. 

Om dette skyldes dyktig markedsføring tviler jeg på – selv om det jo er det virkelige målet på hvor vellykket markedsføring har vært: i hvilken grad man klarer å gjøre et produkt eller en merkevare til noe helt unikt. Slik som Saab var.

Selv tror jeg nok det var på grunn av selve produktet, det var litt underlig, grenset til eksentrisk her og der, samtidig som sportsinnsatsen – David mot Goliat – skapte et image som besto helt til all produksjon opphørte.

Og – det sier litt om styrken i merkevaren – da var det vel et par hundre år siden Saab sist hadde deltatt i noen konkurranse.

Hele historien
Museet forteller hele historien. Fra UrSaaben, 92001 som den het, til de siste modellene som ble produsert. Med alle sideveiene og alle blindveiene vel dokumentert.

Vi får hele 92, 93, 95 og 96 historien fra den første tosylindrede produksjonsmodellen i 1950 og til den siste, da med solid V4-motor, ble bygget i 1980. Da hadde nesten 750.000 av denne lille strømlinjebilen blitt produsert.

Vi får se Monsteret – en eksperimentbil fra 1959, der to av de tresylindrede totakterne ble montert ved siden av hverandre i fronten – den ble vesentlig bredere enn den vanlige (og var sikkert en formidabel understyrer). 138 hk og nesten 200 km/t.

Vi får se en type 98 som endte som et eksperiment, en slags cross-over på 96-basis. Og så får vi hele 99-historien.

Den startet med noe de kaller 96/99 «Paddan» fra 1965 – to år etter at planene var formulert, der man kjørte 99-drivlinje i en breddet 96. To frontruter var delt og limt sammen igjen for å få den bred nok.

Deretter kom Daihatsuen – en nesten produksjonsklar 99 som var kamuflert med navnet på en nesten komplett ukjent japaner. Da skriver vi 1967 – og så kom den virkelige produksjonsmodellen i 1969. Saab var oppe blant de store.

Og etter den følger hele produksjonshistorien opp til de siste 9-3 og 9-5.

Mye sport
Men før vi kommer så langt er vi innom den komplette sportshistorien fra den 93-utgaven som vant 1000 Sjøer i 1957. «Hårdere går det ikke an å kjøre noen bil» sa Erik Carlsson etterpå – noe han stadig motbeviste i flere tiår etterpå.

Alt som har gått fortere enn det som egentlig var mulig er på plass her, dessuten får vi se den Formula Juniorbilen som vel har verdensrekord i understyring. Ingen suksess, med andre ord.

Og alle Sonettene er på plass, også den hvite som bladet BIL i sin tid fikk låne i en av våre legendariske «sammenligningstester» da vi kjørte den mot en Renault Spyder.

Heldigvis er alle de mer eller mindre fantastiske konseptbilene der også, fra da Michael Mauer (nå designsjef hos Porsche) fikk ganske gode budsjetter og bygget den ene drømmebilen etter den andre. Var det ikke 9-3 X fra 2002 det startet med?

De fikk oss i hvert fall til å tro at Saab hadde en fremtid.

Og selvfølgelig blir man litt sentimental når man tenker på hvor kort den fremtiden egentlig var, der man rusler rundt i denne sømløse Saab-samlingen. Men trøsten er selvfølgelig at samlingen fremdeles eksisterer og at museet står der.

Åpent for deg fra 9 om morgenen til 17 hver eneste dag i sommer. Og i butikken, blant masse Saab-stash, kan du også kjøpe en pose ekte Saab turbo-kaffe.

Originalt, akkurat som bilen.

Du finner all info om museet på www.saabbilmuseum.se.

PS!
Bilmuseer i utlandet finnes det mange av. Men det er verdt å minne om den praktfulle bilsamlingen du kan finne på Lillehammer: Norsk Kjøretøyhistorisk Museum. Se hva vi skrev om det i fjor.

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside