BILBAO/VITORIA: Mercedes Vito har sitt navn fra produksjonsbyen – Vitoria i Spania. Det var nettopp der Mercedes valgte å legge lanseringen av sin nye mellomklassevarebil.

Fabrikken i Vitoria har fått en oppgradering i størrelsesordenen 190 millioner euro for å bygge nye Vito side om side med V-klassen. På gode dager skal fabrikkens 3.500 ansatte kunne sende 474 biler ut fra samlebåndet i døgnet. Tidlige Vito-modeller – demonstrasjonsbiler, testbiler og pressebiler, for eksempel – er allerede i produksjon, og salgsmodellene er rett rundt hjørnet.

De ansatte har til sammen gjennomgått 300.000 trening- og opplæringstimer for å forberede seg på en ny modell, og på fabrikken står det japanske ordet «Kaizen» på veggene.

Kaizen henviser blant annet til en mentalitet om konstant forbedring og effektiv logistikk – og Vitoria-fabrikken har for eksempel ikke delelager. Derfor står lastebilene «docket» til fabrikken og fungerer som midlertidig lager. Varene skal plukkes rett fra lastebilene – «just in time».

Kvalitetskontrollen har også fått seg et løft, mener Mercedes. Blant annet var hele frontpartiet (lykter, grill og støtfanger) levert som én ferdigenhet fra en underleverandør på den forrige Vitoen. Det er det slutt på. For å leve opp til Mercedes’ egne kvalitetskrav gjør de nå jobben selv. Forskjell i panelglipene på fronten kontra resten av bilen kan ikke tolereres, må vite.

Faktisk er Mercedes så sikre på kvaliteten at de i Norge flesker til med klassens heftigste garantiordning.

Hva med bilen?
Jo, nok om fabrikken, interessant nok som den er. Mercedes lover større valgfrihet på den nye modellen enn tidligere. Listen over drivlinjer, størrelser og utstyr er mer omfattende enn tidligere.

Ikke minst kan Mercedes nå tilby Vito med drift på forakselen alene. Dette er i kombinasjon med to 1,6-liters motorer – en 88-hester og en 114-hester. 1,6-literene kan kun kombineres med en seks-trinns manuell kasse, og motorene er et resultat av samarbeidsprosjektet Daimler har med Renault-Nissan.

Uten å ha kjørt 1,6-literene, er det vel ikke helt borte vekk å påstå at de er best egnet for bykjøring. Så fort de lastes opp med litt varer vil nok ytelsene bli heller spake. Minste motor bruker 18,9 sekunder til hundre uten last …

Klatrer man litt opp på stigen finner man en velkjent traver i Mercedes-sammenheng. 2,2-litersmotoren som brukes i alt fra A-klasse til S-klasse har også funnet veien under Vito-panseret. Svakeste 2,2-liter er 136-hesteren. Denne kan fort se ut til å bli bestselgeren i Norge.

Ikke bare har den langt bedre ytelser enn de mindre motorene, den har også lavere utslipp og forbruk. Med automatgirkasse snakker vi 154 gram CO₂ per kilometer. 114-hesteren pøser ut 166 gram.

Motoren støyer overraskende lite, og i motorveicruising i norske makshastigheter er den knapt hørbar. Ved pådrag lar seg merke, selvsagt, men totalinntrykket er likevel godt.

Hva om jeg vil ha mer power?
Fortvil ikke. Lavt støynivå gjelder også de kraftigere utgavene. Det er akkurat samme motor, men med forskjellig effektuttak. I midten har vi en 163-hester og på toppen en 190-hester.

163-hesteren er ypperlig for de som kjører litt avstander, gjerne med litt last. Den drar sterkt og jevnt, og særlig sammen med automatkassen utgjør det en effektiv og solid drivlinje som burde passe de aller fleste formål.

190-hesteren er selvsagt enda sterkere, og vil kanskje være det beste valget for de som drar med seg alt for mye, men totalinntrykket av 2,2-litersutvalget gir en følelse av at 163-hesteren er Vitoens søte midtpunkt.

163-hesteren er egentlig gift med en 6-trinns manuell girkasse, men for drøyt 17.000 kroner ekstra er Mercedes villig til å slenge inn en automatkasse for deg. 190-hesteren er kun tilgjengelig sammen med automat.

Automatgirkassen er en syvtrinns momentomformer. Den girer mykt og effektivt, og gjør generelt lite ut av seg. «Girspaken» er som i personbilmodellene til Mercedes flyttet til en hendel på høyre siden av rattstammen – der de fleste andre biler har vinduspusserjustering. Dette er i god Mercedesstil samlet sammen med blinklyshendelen på venstre side.

Ikke alle er like overbevist om at det er en ideell løsning, men personlig syns jeg det fungerer vel så bra som «tradisjonell» plassering – om ikke bedre. Det eneste problemet er cruise control-hendelen, som er plassert for nærme blinklysstanga.

For deg som ikke er overbevist av drift på kun én aksling; vent til mars. Da er 4x4-versjonene klare. Firehjulsdrift blir tilvalg på alle 2,2-litersutgavene.

Hvordan er den å kjøre?
Bak rattet finner jeg med mitt 172 centimeter «lange» legeme godt til rette. Setene kan justeres i passelig monn, rattet likeså. Derimot er det ikke like enkelt for min lange co-pilot. Setet lar seg ikke justere langt nok bak, men det loves at Vito får en revidert skillevegg på norsk jord, som er bedre tilpasset lange vikingkropper.

Instrumenthuset er lettlest og enkelt. Med den store kjørecomputeren (ekstrautstyr) får man mye info, enkelt navigert med knapper på rattet. Som standard leveres Vito med et enkelt lydanlegg, med CD-spiller og Bluetooth-tilkobling. Navigasjon er ekstrautstyr, men løsningen er i bunn og grunn den vi kjenner fra forrige generasjon Mercedeser, og virker noe gammeldags – selv om funksjonaliteten er god. Skjermen er liten og har ikke den høyeste oppløsningen.

Dashbordet totalt virker robust og enkelt. Vi har kanskje blitt litt bortskjemt med det elegante dashbordet i V-klassen, og i den sammenligningen virker Vitoen litt passé. Men sett i et yrkesbruksperspektiv virker materialene, knappene og bryterne å kunne tåle mye juling. Det er kanskje det viktigste.

Det lave støynivået fra motorene matches av lav støy ellers i kupeen. Vei- og vindstøy er godt dempet, men et plutselig spansk regnskyll avslørte en veldig økning i støyen i regnvær.

I tillegg til den gode støydempingen bidrar et godt avdempet understell at kjøreopplevelsen er komfortabel. Med noen hundre kilo last i varerommet er bilen godt plantet på veien, både på motorvei og svingete lande- og byveier. Men selv med tilnærmet varerom virker bilen trygg og godt satt på veien. Tomt rom har med andre ord liten effekt på kjøreopplevelsen.

Hvor mye rusk og rask får jeg med meg?
Opp til 1.369 kilo, sier papirene. Men ta høyde for at norsk utstyrsvalg fort kan redusere  dette med både ett og to hundre kilo.

Nye Vito kan (med 2,2-litersmotorene) ta opptil 1.369 kilo nyttelast, og kommer i tre forskjellige lengdevarianter, to forskjellige akselavstander og fire vektklasser.

Lastelengder innvendig er fra 2433 millimeter til 2908 millimeter, og lasterom fra 5,5 kubikkmeter til 6,6 kubikkmeter.

FAKTA Mercedes-Benz Vito 116 (163 hk), 7-trinns automat, 6,0 m² (mellomlang utgave, kort akselavstand)
Motor: 4-syl. diesel, 2.143 ccm, 120 kW (163 hk) v/3.800 o/min, 380 Nm v/1.400-2.400 o/min.
Mål: 514 x 193 x 189 cm (L/B/H), akselavstand 320 cm, varevolum 5,5-6,6 m³
Oppgitte vekter: Egenvekt m/f 2010 kg, tilhengervekt 2.500 kilo, nyttelast 1.369 kg.
Oppgitte ytelser: 0-100 km/t 10,8 sekunder, toppfart 196 km/t.
Oppgitt forbruk: 0,57 l/mil (blandet), 153 gram CO2/km
Pris fra: 318.063 kroner eks. mva. Se for øvrig priser i egen sak her.
Modell til Norge: Medio november

Nærmeste konkurrent(er): Mercedes legger ikke skjul på at Volkswagen Transporter er en veldig tøff konkurrent. Fleksibiliteten i drivlinjer og størrelser, kombinert med et flott interiør og mye utstyrsvalg gjør Transporter attraktiv for mange kunder som ønsker «litt ekstra» fra varebilen. Ikke rart den er bestselgeren. Selv med noen år på baken holder Transporter seg godt, men skal få solid konkurranse fra nye Vito.

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside