Først publisert i Bil 7-2014.
Alle som eier en bil som er fire år eller eldre har hatt eller må ha bilen sin på EU-kontroll, eller PKK (Periodisk Kjøretøy Kontroll) som det heter på fagspråket. Vanlige person- og varebiler skal kontrolleres hvert annet år, og første gang når bilen er fire år. Eiere av større biler med totalvekt over 3,5 tonn må fremstille bilen sin for kontroll en gang årlig.
Overprøving
I dag er regelverket slik at hvis du fremstiller din bil for kontroll på et verksted, og den får mangellapp for ting som må utbedres, har du to valg. Du kan gjøre som de fleste; velge å få utbedret feilene der og da, og dermed få bilen godkjent.
Det andre alternativet er å ta med bilen til et annet verksted, eventuelt for «å håpe» at de vil godkjenne den, og dermed sette mangellappen fra det første verkstedet til side.
En EU-kontroll har alltid en betydelig grad av skjønnsmessig vurdering i seg. Riktignok arbeider Vegdirektoratet for å minimere graden av personlig vurdering, men det vil alltid være noen punkter som enkelte verksteder/mekanikere synes er ok, mens andre mener at delen eller komponenten er så slitt/dårlig at den må skiftes.
Når bilen blir tatt inn på verkstedet for EU-kontroll må verkstedet følge et bestemt kontrollskjema, og det er et betydelig antall punkter som skal kontrolleres. Kontrollen blir deretter sendt via et datasystem til Vegdirektoratet, hvor bilen enten er godkjent, eller underkjent. I sistnevnte tilfelle får bileieren en måned på seg til å utbedre feilen, hvis ikke må skiltene leveres inn eller bilen blir begjært avskiltet.
Det finnes i dag fem ulike datasystemer som bilverkstedene bruker når de skal innrapportere en EU-kontroll til Vegdirektoratet. I dag er det slik at hvis du leverer bilen din til verksted A, og bilen blir underkjent, vil verksted A rapportere dette inn til Vegdirektoratet og du har en måned på deg for å få bilen godkjent. Det kan skje enten hos verksted A, eller du kan få utbedret feilen hos et annet verksted, som så sender inn elektronisk melding til direktoratet om at bilen nå er godkjent.
Ny praksis
Hvis du som bileier har fått underkjent bilen din hos verksted A, men bestiller en ny kontroll hos verksted B, kan du selvsagt håpe at sistnevnte verksted ikke finner de samme feilene, eller foretar en noe annen vurdering enn A, og dermed godkjenner bilen. Hvis verksted B bruker et annet datasystem enn verksted A, kan ikke B se at bilen er underkjent i den første kontrollen hos A.
Med de nye reglene blir det slutt på denne praksisen. Heretter stiller Vegdirektoratet absolutt krav om at det er den første EU-kontrollen som gjelder. Det betyr at hvis bilen din blir underkjent når du leverer den til verksted A, er det denne kontrollen som gjelder. Da kan ikke verksted B gjøre noe annet enn å utbedre de feilene verksted A har funnet, og deretter innrapportere til Vegdirektoratet at bilen nå er godkjent.
Da EU-kontroll for personbiler ble innført på siste halvdel av 1990-tallet, var forbrukermyndighetene veldig opptatt av at bileierne skulle ha mulighet til å «overprøve» en kontroll tatt av verksted A ved å fremstille bilen for en ny kontroll ved verksted B. Det er denne muligheten det nå blir slutt på ved innføringen av nytt regelverk.
Strengere kontroll
Helt frem til årsskiftet 2013/2014 ble EU-kontrollen utført etter samme kontrollskjema som man opprinnelig laget da kontrollen ble innført på siste halvdel av 1990-tallet. Alle som har fulgt med på den tekniske utviklingen av biler gjennom de siste 15 årene vet at moderne biler har mye mer utstyr enn det som var vanlig på biler produsert på 1990-tallet eller før.
Nå er kontrollen mer tilpasset biler med moderne elektroniske hjelpemidler, og mer skal det bli. Samtidig arbeides det med å gjøre de skjønnsmessige vurderingene så små som mulig. Et eksempel på en skjønnsmessig vurdering er hvorvidt bremseklossene eller skivene er så slitte at de bør skiftes, eller om de kanskje holder noen 1000-talls kilometer til.
EU-kontrollen av biler i Norge er en konsekvens av vår tilknytning til EU gjennom EØS-avtalen. Den kontrollen vi har i Norge er kun minimum av hva EU krever.
Eksempelvis er en EU-kontroll mye strengere i Sverige. Der skal personbiler kontrolleres første gang når de er tre år, og hvert år etter at de er fem år gamle. I Sverige er det også kontroll av alle typer tilhengere og campingvogner, mopeder og motorsykler. Kort sagt så må alle registreringspliktige kjøretøyer og hengere fremstilles for kontroll i Sverige.
Flere kjøretøygrupper
I Norge var det ganske nylig en debatt om man burde innføre strengere kontroll av biler, og inkludere flere kjøretøygrupper i kontrollen. Et av de mest kontroversielle spørsmålene var om man burde inkludere mopeder og motorsykler i kontrollene, men etter mye frem og tilbake ble konklusjonen at det ikke var samfunnsøkonomisk forsvarlig.
En EU-kontroll er i første rekke en kontroll av kjøretøyets tekniske tilstand med henblikk på sikkerhet og miljø. Når det gjelder mopeder og motorsykler fant man ut at det kun var to prosent av alle ulykkene med tohjulinger som kunne tilskrives teknisk svikt ved kjøretøyene.
Det var også en debatt om man skulle innføre kontroll av alle typer tilhengere under 3,5 tonn totalvekt, men dette ble det ikke noe av.
De eneste kjøretøyene som i Norge nå skal bli gjenstand for EU-kontroll som ikke har vært det tidligere, er «hurtiggående» traktorer. Det betyr traktorer som har «en konstruktiv hastighet» over 40 kilometer i timen og som brukes i ervervsmessig sammenheng.
En stund lå det an til at biler som passerte 30 år skulle fritas for EU-kontrollen, men det ser det ikke ut til å bli noe av. I dag er det kun biler som er produsert før 1960 som er fritatt for kontroll, og slik har det vært helt siden EU-kontrollen ble innført.
