Først publisert i Bil 3-2015.

Snøen ligger som et lett melisdryss over verdens vakreste kake – Jotunheimen, naturlandskapet som kan ta pusten fra hvem som helst. En vista byfolket drømmer om, og lokalbefolkningen savner så fort de er hjemmefra. Mens jeg står på et utkikkspunkt og skuer utover det som der og da virker mer som et Hans Gude-verk kommer mørket krypende inn mellom fjellsidene.

Stillheten er kun brutt av en elv langt nede i en av dalene og lyden av kram snø som pakkes under åtte hjul. Jeg har ikke gått opp hit. Men motorstøy hører jeg ikke på bilene som kjører tjue meter unna.

Nei, for i øyeblikket går begge bilene vi har tatt med oss til fjells på strøm. Dette er nemlig to hybrid-SUVer – Lexus NX300h og storselgeren Mitsubishi Outlander PHEV. PHEV betyr enkelt og greit Plug-in Hybrid Electric Vehicle, og i løpet av dagene vi kjører bilen kaller vi den bare «fev». «Tar du fev-en, så hopper jeg inn i Lexusen» – eller eventuelt omvendt.

Kattehyl og maling
I det bilene rigger seg til for litt fotografering, fyrer bensinmotoren i den ene bilen opp. På avstand er jeg ikke helt sikker på hvilken det kan være, men jeg mistenker fev-en, unnskyld, Outlanderen. På tomgang durer den litt mer enn Lexusen. Men innvendig, under kjøring, er ting annerledes.

Faktisk oppleves Outlanderen som bedre dempet ved fullt gasspådrag. Begge bilene mater krefter til hjulene via en trinnløs girkasse – en løsning ofte mislikt av flere grunner. Ikke minst støynivået ved pådrag eller i oppoverbakker. Her oppleves Outlander-motoren som kattemaling mot hylet i Lexusen.

Og bakker er det nok av her i området. Først opp mot Beitostølen og over Valdresflya – deretter fra Lom og opp mot Sognefjell. Trange partier, isete partier, store åpne partier, tørre partier. Idet vinteren melder sin anmarsj, varierer føret mer enn Rihannas hårsveis.

På vei oppover var det en klar og fin kveld, med noen gode minusgrader slengt inn for moro. Et par dager etterpå var det fire pluss – og snøfokk i vinden som hindret alt av sikt få meter foran bilene.

Men slik er norsk natur. Da gjelder det bare å finne seg en måte å forsere villskapen på – helst trygt og komfortabelt.

Svelgte kameler
Jeg skal innrømme at jeg kanskje var i overkant kritisk idet jeg først satte meg inn i Outlanderen. Rett-opp-og-ned-sittestilling, flate seteputer, en antikvarisk infotainmentløsning og plastdetaljer sjefene i Fisher-Price ser forbedringspotensial i.

Og girpadler bak rattet. På en hybrid-SUV med CVT-girkasse.

Men jeg må etter hvert svelge en kamel eller to. I hvert fall en dromedar. For selv etter nærmere fem uavbrutte timer bak rattet har jeg ikke antydninger til ubehag i ryggen. Interiøret sitter langt bedre på kvelden, når plastkvaliteten er usynlig. Førervinklet dashbord er alltid et pluss – så også i Outlanderen.

PS! 
Prisene i testen var gyldige da bladet ble produsert. Du finner alltid oppdaterte priser i vår nybildatabase.

LES VIDERE:
- Del 2
- Konklusjon
- Testdata

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside