Først publisert i Bil 7-2015.

Det er noen uker siden jeg erklærte våren for «åpnet». En søndagskveld, på vei til fotballtrening, koste jeg meg oppover fylkesvei 172 med åpent soltak, blå himmel over meg og god musikk på anlegget.

Dette er det nærmest umulig å slå, tenkte jeg – og funderte på en finte til kveldens fotballøkt.

Jaggu var det mulig å slå følelsen. For et soltak er vel og bra, men det aller beste må jo være å droppe taket totalt.

Velkommen til årets kabriolet-duell!

I det røde hjørnet står Audi A3 – med 1,4 liters bensinmotor og 140 hestekrefter.

I det sølvfargede hjørnet (selv om jeg gjerne skulle hatt blå, både for utseendets og retorikkens skyld) venter nykommeren BMW 220i – med to-liters bensinmotor og 184 hestekrefter.

Det er kanskje ikke fair play å la to biler med såpass stor forskjell i effekt duellere, tenker du? Men så enkelt er det ikke.

Andre førsteinntrykk
Jeg begynner i Audien. Den lille bensinturboen er kvikk, og 140 hestekrefter virker å passe den snertne kabrioleten. Jeg kjørte en tilsvarende bil i fjor sommer, og om ikke hukommelsen spilte meg et puss eller to, likte jeg den ganske godt.

Og «førsteinntrykket» av dagens røde duellant bekrefter minnet fra i fjor.

Det starter med interiøret. A3-interiøret er så stramt og ryddig at det burde være et forbilde for alle andre biler i denne klassen. Hvordan det kan fremstå som så enkelt, men unngå følelsen av at det er spartansk, er rent forbilledlig.

A3 noterer seg også et stort pluss for at informasjonsskjermen i dashbordet kan felles ned under kjøring. Det er spesielt behagelig ved mørkekjøring, og det hvite bakgrunnslyset i instrumenter og brytere forøvrig er veldig lettlest og informativ.

BMW har et langt mer tradisjonelt interiør – lett vinklet mot føreren. Det hele er veldig «BMWsk», og iDrive er fortsatt noen knepp foran Audis MMI-system når det gjelder brukergrensesnitt og navigering i infotainmentsystemet. Og det sier egentlig mest om iDrive – for MMI har med årene også blitt særdeles lettbrukt og elegant.

Tykke ratt
Jeg legger hendene på Audi-rattet – et ratt som ser ut til å ha tatt litt inspirasjon fra Mercedes. Perforert skinn, med tydelige gripepunkter – dette er nydelig å holde i. Jeg vet mange er glad i det tykke skinnrattet i BMW-en, men Audi-rattet sitter langt bedre i henda mine.

De spinkle eikene og navet på BMW-rattet klarer ikke skjule den klumpete rattstammen – og det hele ser litt merkelig ut.

Da får jeg heller leve med at Audi-rattet har flat bunn, noe jeg overhodet ikke skjønner poenget med.

Jeg kaster meg ut i trafikken, og konstaterer kjapt at 1,4-literen i Audien er fleksibel og fin – og ikke høres den ut som en strikkmotor heller.

OBS! 
Prisene i testen var gyldige da bladet ble produsert. Du finner alltid oppdaterte priser i vår nybildatabase. 

LES VIDERE:

- Del 2

- Konklusjon

- Testdata

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside