Først publisert i Bil 8-2015.

Fore! Det smeller i både drivere og syver-jern, og det klinker i wedger og puttere. Med gress grønnere enn habitten til en Kiwi-ansatt og himmelen blå med kun små innslag av ulldotter, skjønner jeg hvorfor så mange drar med seg golfbagen og trekker ut mot de 18 hull.

I mitt hode har jeg en idé om at slike kompakte premiumsedaner som Jaguar XF og Mercedes C-klasse kjøpes av nettopp de som har oppdaget golfsportens fortreffeligheter.

Ikke at jeg spiller golf selv – eller kjører kompakt premiumsedan, for den del – men jeg skjønner hvorfor folk velger begge deler akkurat i dag.

For folk velger faktisk sedaner også – selv i stasjonsvognhungrige Norge. Nøyaktig en tredel av alle C-klasser solgt i Norge i år (til og med mai) er sedan, og for konkurrenten BMW 3-serie er prosenttallet 48,2!

Kanskje er ikke XE like stasjonsvognavhengig for suksess i Norge som man kanskje skulle tro.

For det er mye som stemmer med Jaguars nykommer.

Forfra og bakover
Det starter foran. Den store katten i grillen hopper mot deg (Jaguar er vel kanskje den eneste bilprodusenten med forskjellige logoer i grillen og på bakluka), og hinter om hva som bor i denne bilen.

Elegante lykter strekker seg oppover mot panserflankene, og midt på panseret en opphøyning som ikke har annen funksjon enn å se bra ut.

Helt innafor, det.

Bakover langs sidene går det rolig for seg, men en markant kromavslutning på glasshuset skiller seg ut. Dessverre er ikke bakenden like egenartet. I mørket ser baklysene riktig så elegant ut, med samme form som på F-Type – men hvorfor kunne ikke hele lyktehuset vært smalere?

Temaet fortsetter innvendig. Klimaanlegget betjenes med et fornuftig knappevalg (med unntak av setevarmeren man må på skjermen for å aktivere), og i mørket belyses de med tre isblå linjer – med samme bueprofil som baklysene. Snertent.

Det virker nesten som om Jaguaren har blitt designet forfra, og så har det bakover fått bli som det blir. Det er veldig trangt om plassen dersom to golfbager skal i bagasjerommet på XE – litt enklere i Mercedesen. Med tralle i tillegg er det umulig i begge. 

Diesel-knatring
Uansett; jeg finner meg umiddelbart til rette i Jaguaren. Elektriske stoler og elektrisk ratt, med minnefunksjon, gjør det enkelt for meg og co-piloten hver gang vi bytter bil – hver halvtime.

Rattet sitter lavt og godt i hendene, og stolene er komfortable. Jeg sitter best i Jaguaren, co-piloten foretrekker Mercedesen.

Jaguars helt nye Ingenium-motor våkner med ordentlig dieselknatring. Selv om bilen vår var ganske ny, og kanskje ikke helt ferdig innkjørt, syns jeg det er i overkant mye. Det merkes også når bilen er varm.

Men det er den eneste malurten i begeret – for den egenutviklede to-literen er overraskende kjapp i frasparket, og spesielt er det gassresponsen som imponerer.

OBS! 
Prisene i testen var gyldige da bladet ble produsert. Du finner alltid oppdaterte priser i vår nybildatabase. 

LES VIDERE:

- Del 2

- Testdata

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside