Det begynte vel med Tamagotchi. Den animerte nøkkelringen, der en figur på en skjerm begynte å dø sakte dersom du ikke ga den mat eller trigget den eller no’.

Skikkelig craze, ikke bare for kidsa (var det ikke den gang, slutten av 90-tallet, de het kidsa?) men for de gamle også.

Så fikk vi en ganske avansert robot, Aibo. En søt bikkje som gjorde sitt beste for å bli godt likt. Det opplegget var så sprøtt at Sonys første opplag på 3.000 bikkjer solgte ut på 20 minutter, til 2.000 dollar stykket. 

Tok helt av
Folk tok med seg greia til robotmekkeren og fortalte, med tårer i øynene, at «hunden min er syk», og det har vært seriøse begravelser av dem.

En prest i Kofuki-ju-templet, buddhist-tempel i Nara, hadde en storslagen begravelse for 19 av disse greiene, og - pussig nok i forbindelse med det som følger - så seint som i sommer var det en ny begravelse. Den siste sier de som tror de vet.

Og så kom Kirobo. Også en kunstig partner, men denne gang litt mer seriøs. Han fulgte Japans første astronaut opp til den internasjonale romstasjonen.  

Han hadde forresten en tvilling, Mirata med akkurat de samme egenskapene. Han (den?) ble imidlertid igjen på jorden som kompis for back-up mannskapet!

Evolusjonsteorien
Kirobo hadde ansiktsuttrykk, han kunne snakke og forme setninger selv, han assisterte Koichi Wakata, astronauten, i mange eksperimenter, og lærte så fort selv at han snart kunne foreslå bedre måter å gjøre ting på.

Da han landet i mars, var det første han sa at «der oppe fra glødet jordkloden som en blå LED».

Etter 18 måneder i space ble Kirobo en ny kjæledegge i Japan, både unge og gamle omfavnet ham, og nå er han på turne der han holder foredrag og opptrer og er sentrum i store events.

Toyota var med på å utvikle ham, det er vel derfor de har fått lov til å lage en kopi. Men siden den opprinnelige måler 34 cm på sokkelesten og veier en kilo, er det naturlig at kopien, som Toyota debuterte på bilutstillingen i Tokyo for noen dager siden, heter Mini Kirobo.

Menneskets beste venn …
Og der starter det triste, for den er åpenbart laget for folk som syns det er en viss hygge og trøst i å dele livet med et såpass kunstig vesen.

Kirobo Mini er «utviklet for å kunne følge sin eier overalt og kommunisere på en meningsfylt måte. Vårt mål er at Kirobo Mini kommuniserer med folk ved hjelp av ansiktsuttrykk og gester, og derved får folk til å smile når man går gjennom alle trinnene i et forhold som er under stadig utvikling».

Akkurat!

En ting er at dette høres ut som det ultimate sosiale medium – absolutt ingen kontakt med noen overhodet. En helt annen ting er at den åpenbart er utviklet for å være med på bilturer også.

Tar styringen
Og hvis den er så smart som jeg frykter, vil den også snart begynne å irettesette sjåføren. «Ikke så Fort». «Se opp til venstre». O.s.v.

Ikke at jeg er så glad i det heller, men det er da tross alt bedre å høre det fra et menneske som man kan be holde smella.

Tilbake til utgangspunktet, og dette er i grunnen en passende avslutning på hele denne triste historien om menneskehetens forfall.

Hvis du går inn på YouTube for å høre Tamagotchi med Daze (du finner den under artikkelen, men ikke gjør det, du får den på hjernen), vil du finne at en av de øverste kommentarene sier:

My Tamagotchi is still alive. He's holding a sign that says ''Please kill me''.

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside