Legendariske veier


7 bilder i galleri

Legendariske veier

Det er heldigvis noen som hjelper oss slik at gjengrodde stier ikke nødvendigvis blir bortglemte veier. Første spadestikk for en ny bokserie: «Legendariske Veier», er tatt.

Jon Winding-Sørensen
// Bokomtaler // BilNorge.no // 16-12-2015 // 14:58


Mediainfo	Abonnement

I løpet av neste år er de 58 kilometerne fra Riksveien til Retvet ved Ski ferdige. Dermed er de siste to prosjekter i det som heter E18-delen av Østfoldpakka fullført.

Det blir selvfølgelig fantastisk å kjøre rett frem og ikke bli utsatt for en eneste utfordring, og selvfølgelig skal vi ikke inn på det med at alt var bedre før – for det var det definitivt ikke.

Men du store verden hvor takknemlige vi skal være for at noen har bevart de gamle utfordringene i en slik form at vi også kan ta del i dem.

Fargerik fortid
Vi kan være med en av Duke Ellingtons musikere som dro frem saxen i Ørje og ville ha med hele orkesteret på en improvisert konsert på fortauet utenfor kafeen til ekteparet Magnæs – men som ble stoppet av lensmannen etter at han hadde dratt det første koret.

Vi kan slite sammen med Grev Wachmeisters sjåfør med å få vekk et nedblåst almetre som lå over veien og som hindret Greta Garbo i å komme tilbake til Sverige.

Og vi kan bli med Olga Wilson, sannsynligvis datter av USA-president William Taft, som insisterte på å drive kuene sine langs landeveien selv etter at den hadde fått status som Europavei.

Ny serie
Det jeg snakker om er den første boken i noe vi blir lovet skal bli en serie som heter Legendariske Veier.

Denne heter «Riksveiene som ble til E 18. Fra Ørje til Drammen». Forfatterne er Tore H. Wiik, høyskolelektor, timesjåfør på Flybussen, bor i Moss og som kjører en 1959 Boble, og Per Johansen, kjørelærer fra Oslo som bruker all fritid på å utforske gamle veiminner på sin motorsykkel.

Av en eller annen grunn er ikke den viktige tredjemannen nevnt verken på forlagets vaskeseddel eller på bokas tittelside: Tom Arne Evensen.

På de godt over 120 sidene er det mengder av bilder. Gamle fotografier, postkort, faksimiler. Men når det ikke finnes foto av, for eksempel, et vrak som måtte hentes av Martiniussen Bilservice etter at Fuskbakken (på vei mot Askim) hadde krevet nok et offer, er det Evensen som trår til.

Genialt
Hans tegninger er helt geniale. Dels henter han den helt riktige (tror jeg) lokalkoloritten når han gjengir et sted, enten det er noe tettbygd eller det er naturscener fra gamle Lierbakken – men han tilfører også den helt riktige fornemmelsen av gamle bilmodeller.

Hans Bragernes Torg i Drammen med en Taunus 12 M og en Saab 96 foran en PV varebil, med de riktige bussene i bakgrunnen, er minst like verdifulle som både den grundige, men lettleste, teksten og alle de andre illustrasjonene.

Pekebok for voksne
Det er minst tre måter vi kan betrakte denne boken på. Som viktig lokal kulturhistorie. Som en munter eventyrbok om hvordan det egentlig var for 80 år siden, eller for 50-60 år siden. Eller som en pekebok for voksne.

Tegningen av svingen under jernbanen på Skøyen stoppet jeg selvfølgelig opp ved. Det tilhører nærmiljøet mitt i dag – sammen med Vi Kan utstillingen på det som ble Sjølystveien mer enn 20 år etter at utstillingen fant sted.

Og så kan jeg peke på trafikken foran Rådhuset i Oslo eller på bildet av krysset ved Strandgata og Fred Olsens gate og si at «det der husker jeg».

Jeg har vært begeistret for en bok fra disse herrene før. Den var visstnok ikke en del av en serie om Legendariske Veier, selv om det var akkurat det den handlet også om.

Men nå har de altså lovet oss flere. Gjett om jeg ser frem til dem!