Etter at jeg endelig har kommet meg gjennom den fantastiske Formel 1 statistikken jeg fortalte om forleden – ikke hvert eneste ord og hver detalj selvfølgelig, men mer enn nok til at jeg kan bruke den som underholdning i mange år fremover – var det fremdeles noe jeg ikke hadde svar på.

Og selvfølgelig dukket det spørsmålet opp i bakhodet igjen: hvem er/var verdens beste racerfører?

Spørsmålet har vært diskutert siden tidenes morgen – eller i hvert fall siden Formel 1 VM ble etablert i 1950.

Ulike forutsetninger
Umulig å svare på, selvfølgelig. Noen var bedre i regn enn andre, men briljerte ikke akkurat på tørt føre. Noen elsket raske Monza mens andre gjorde det meget bedre i gateløp som Monaco.

Noen ble verdensmestre i en elendig bil, andre ble båret frem til sitt VM på ryggen av verdens best polerte team. Noen hadde det gærne dekkvalget hele veien, mens andre levde godt på glimrende spons-avtaler.

Å velge den beste bare ved å telle poeng fra de forskjellige sesongene, blir også bare tøv.

Noen sesonger var det 4 løp. Andre var det 20. Noen ganger fikk man 6 poeng for en førsteplass, andre ganger 20. Noen ganger fikk man poeng for raskeste runde – andre sesonger, ikke.

Med andre ord: noen fasit finnes ikke. 

Eller?

Fasit?
På vårparten i år publiserte et team av metodologer fra Universitetet i Sheffield et uhyre vitenskapelig dokument som het «Formula for success: Multilevel modelling of Formula One Driver and Constructor performance, 1950-2014» der de faktisk gir et slags svar.

Men det er først etter en rekke detalj-betraktninger. For eksempel slår forskerne fast at i begynnelsen av 80-tallet sto føreren for 30 % av det samlede bil/team/fører resultatet, mens hans andel har sunket til ca. 10 prosent i dag.

De deler førerne inn i vått (de fem beste der: Fangio, Schumacher, Senna, Prost, Clark) og gateløp (Fangio, Senna, Alonso, Prost, Stewart).

Og de ser på førere som aldri hadde biler som matchet førerens kvaliteter – Christian Fittipaldi kommer på 11. plass totalt, men hadde bare en eneste pallplass. Marc Surer på 17. plass har bare ett resultat å minnes: raskeste runde i ett løp.

Selvfølgelig burde Michael Schumacher være konge – ingen har vunnet så mange ganger som han: 91 ganger på toppen av pallen.

Men man må ta i betraktning hvor mange løp han totalt kjørte – kanskje andre har en prosentvis høyere andel førsteplasser?

Man må se på hvilke biler han kjørte, og hvem han kjørte mot. Og vips er han på niendeplassen på listen over verdens beste når metode-modellen som er brukt her har fjernet team- og bil effekten.

Den listen ser slik ut:

1. Juan Manuel Fangio (ARG)
2. Alain Prost (FRA)
3. Fernando Alonso (SPA)
4. Jim Clark (SCO)
5. Ayrton Senna (BRA)
6. Jackie Stewart (GBR)
7. Nelson Piquet (BRA)
8. Emerson Fittipaldi (BRA)
9. Michael Schumacher (GER)
10. Sebastian Vettel (GER)

Men dette er langt fra den endelige listen. For det er jo ikke tvil om at det er et talent i å velge riktig team også, være der når den riktige bilen dukker opp, og å få med seg de folkene man virkelig kan jobbe sammen med. Og når alle de elementene er tatt med ser listen slik ut (klikk her for å åpne)

Jeg kan ikke tenke meg at noen er enig i denne heller, men den danner i hvert fall et helt nytt grunnlag for den evige diskusjonen om hvem som har vært best.   

Sannsynligvis finner din favoritt på listen over de neste 40: KLIKK HER

Eller på den som jeg syns er morsomt: de virkelige flinkingene som ikke kom på listen, men som virkelig har gjort inntrykk. De finner du på denne listen.

Men uansett hva du synes om listene, metoden har vakt oppsikt.

Dr. Andrew Bell, en av Sheffield-folkene bak dokumentet, forteller at denne måten å bruke Big Data på allerede har resultert i et prosjekt der man identifiserer hvilke egenskaper i kjemikalier brukt i medisin-industrien som er de viktigste, og derfor de mest relevante.

Og han foreslår en annen retning: Å sjekke i hvor stor grad individer, lag og organisasjoner påvirker produktivitet, eller betydningen av klasser, skoler og nabolag har for utdanningsnivået.

De av dere som vil dykke litt dypere i materien finner den første artikkelen her.

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside