Forsiden | Firmabilskatt 2021/2022 | Bilgodtgjørelse | Reiser innenlands | Reiser utenlands | Nybilpriser
Jeg vet riktignok ikke hva eller hvem som er valgt til «Årets ambulanse i 4x4-klassen», men jeg vet mye om hvem som er valgt til Årets Buss og Årets Coach og Årets Truck og Årets Van og alle som har vunnet en eller annen klasse i «Trailer Innovation-seksjonen» og må for det første slå fast at disse jurymedlemmene de er ikke bare pompøse, de er også synske. De velger produkter som er «årets» for 2017 uten egentlig å ane hva som kommer til å skje i 2017, verken med hensyn til produkter eller markeder eller konjunkturer. Og – greit nok – nå kjenner ikke jeg kriteriene for utnevnelsene, men hvordan kan en flokk jurymedlemmer som aldri kommer til å kjøpe en truck eller buss selv, og ikke aner foran eller bak på et anbudsdokument, klare å velge et produkt som er så nytt at det ikke er utlevert til den første kunden enda? Men det verste er at fabrikkene later til å elske dette. Selv de man skulle tro hadde annet å slå i bordet med enn en jury av fagjournalister. BILDESERIE DEL 1: IAA-festen er i gang Hvem løfter hvem? Jeg våger det allikevel: Hva i all verden betyr (og dette er tittelen på en norsk pressemelding): «Scanias nye lastebilserie løfter den internasjonale Truck of the Year-prisen 2017 opp på et nytt nivå under den 66. internasjonale nyttekjøretøyutstillingen IAA» Er det Truck of the Year prisen som løftes opp på et nytt nivå, takket være Scania? I så fall en ganske merkelig karakteristikk både av prisen og av produsentens rolle. Og det er selvfølgelig en glede, å ha noe å ironisere over. Men på IAA kan man også ha mye glede av å ha mye å glede seg over. Russiske rugger Bilene fra Gaz så mye mer siviliserte ut, kom med berøringsskjerm på dashbordet og up to date Euro-spesifikasjoner og i en rekke størrelse fra minibusser til litt rugg som da het Ural. Jeg falt pladask for noen snutebildesign som så ut som forminskede amerikanere. Dette innslaget fortjener et eget kapittel senere en gang. Det kan godt være det virkelig fantes 320 verdenspremierer og mer enn 100 Europapremierer hos de 2.000 utstillerne fra 52 nasjoner som delte på de 270.000 kvadratmeterne. Jeg tellet ikke etter. Men jeg kan bekrefte at når det gjaldt netting, digitalisering og automatisering var det vel omtrent bare snack-bodene som ikke pushet noe av det. Og alternative drivlinjer – les elektrifisering – var heller ikke labert representert, for å si det sånn. LES OGSÅ: Italiensk stjerneskudd Mye nyttig Men hvis man ser bort fra alt det som skal revolusjonere bransjen vår en gang, er Hannover-utstillingen full av det som er nyttig. Varebilinnredning som veier 100 kilo mindre enn i fjor. Innovative infrastrukturer for forskjellige typer drivstoff. Automatisert godsbehandling både på store terminaler og på små huber. For ikke å snakke om alt som kan spare drivstoff. Fra mer effektive motorer til presenninger som ikke flagrer. Det er nesten sånn at man skulle tro at dersom du la sammen alle løftene om drifstoffbesparelse, 1-2 prosent her, 7 prosent der, «merkbart» hos en, og «betydelig» hos en annen, vil du ende opp med din egen private dieseloljekilde og behøver ikke bekymre deg for noe mer her i livet. Venter på revolusjonen Men egentlig har det jo ikke hendt så veldig mye allikevel. Og det er vel ikke sikkert at revolusjonen de alle snakker om er her i morgen. Kos dere med noen kjappe glimt fra utstillingen, det kommer flere i morgen.
|