Android Auto er foreløpig ikke lansert i Norge (og Google vil ikke si noe om en konkret lanseringsdato), men vi håper det ikke er lenge til.

Jeg har allerede fått lekt meg litt med Android Auto (det meste er mulig med litt triksing), og her er 10 grunner til at vi gleder oss til Android Auto lanseres i Norge – og noen forbedringspunkter de gjerne kan jobbe med inntil den dagen kommer:

1: Du har det alltid med deg. Android Auto kjøres rett fra telefonen, og skjermen i bilen blir nettopp bare det; en skjerm. Alt som foregår er det telefonen som styrer, selv om du trykker på skjermen (eller bruker en sentral styreenhet à la BMWs iDrive eller Audis MMI og så videre). Det betyr at alle endringer, alle favoritter og alle apper du ønsker å bruke i en bil, også blir å finne i neste – så lenge du ikke har byttet telefon i mellomtiden.

Det betyr videre at flere av favorittappene dine også kan brukes i bilen – enten det er Spotify eller en podkast-app.

2: Det er likt overalt. Siden det er telefonen som kontrollerer alt, vil gjenkjennelsesfaktoren være veldig høy. Tar du telefonen med deg til neste bil vil grensesnittet, valgene, fargene – ja, alt, faktisk – være helt identisk i neste bil. Det eneste som kan variere er nettopp om bilen har berøringsskjerm eller en sentral styreenhet. AA fungerer uansett på samme måte.

3: Det er billig. Telefonen har du jo alltid med deg uansett, så det er ingen ekstra kostnad. Og implementeringen i biler er billig sammenlignet med full navigasjon. Eksempel: Til en Audi A3 koster «smarttelefonpakke» 4660 kroner, som aktiverer både Apple Carplay og Android Auto. Billigste navigasjonspakke koster 17.180 kroner! Riktignok inngår da smarttelefon-funksjonene …

Det betyr også at det blir veldig lav terskel for å integrere smarttelefongrensesnitt i billigere biler – biler hvor kundene normalt ikke kjøper originalmontert navigasjon.

4: Det er enkelt. Grensesnittet til Android Auto er enkelt og oversiktlig, med store og tydelige knapper og valg. Samtidig responderer det raskt og de grafiske overgangene flyter godt. De som er vant til å bruke en Android-telefon kjenner seg igjen i flere ting, selv om grensesnittet er ganske annerledes.

5: Det er potensielt veldig tilpasningsdyktig. Android er kjent for å kunne tilpasses veldig detaljert. Ikke bare kan bakgrunnsbilder og skrifttyper endres, men hele ikon-sett og grensesnitt for navigering av operativsystemet kan endres. Dette er langt mer enn hva for eksempel iOS (iPhone) og Windows tillater, og på sikt vil dette kanskje bety at man kan tilpasse sin Android Auto-opplevelse i stor grad.

6: «Alle» bruker det. Android Auto har, sammen med Apple Carplay, raskt blitt en etablert standard. Ikke bare har bilprodusentene kastet seg på, men også tredjepartsleverandører av multimedieløsninger er på ballen, som for eksempel Pioneer, Alpine og Sony. Og de bilmerkene som ikke støtter dette enda henger allerede bakpå, med tanke på hvor mange som faktisk gjør det.

Det er dessuten enkelt å implementere for produsentene; alt som trengs er en USB-inngang og tillatelse til at telefonen kan bruke skjerm, mikrofon og høyttalere, og så er man i gang. Rattknapper fungerer også med AA.

7: Det har en naturlig konkurrent i Apple Carplay. Konkurranse er bra. Apple Carplay har et helt annet grensesnitt enn Android Auto, og ligner (naturlig nok) mye mer på iOS-enheter ellers. Der AA har en dynamisk forside bestående av nylig oppslåtte adresser, lydavspiller, lokal værmelding og diverse annet, er Carplay-forsiden statisk bestående av det velkjente rutenettet med ikoner slik vi kjenner det fra iPhone-hjemskjermen.

8: Det kan brukes selv uten å kobles til bilen. Har du ikke en bil med Android Auto-funksjon er du likevel ikke fortapt. For tjenesten fungerer likevel. Riktignok er du begrenset til telefonens skjerm – men med telefoner store som flate murstein, er det i mange tilfeller telefonen som har større skjerm enn bilen …

Med en holder i dashbordet eller frontruta, er det bare å starte appen, så får man Auto-opplevelsen likevel. Det betyr ekstra stor skrift, større knapper og ikoner og et grensesnitt som ligner på det man opplever i Android Auto-klargjorte biler.

9: Det bruker Googles tjenester, som kart og stemmegjenkjenning. Google har et vell av tjenester. Søkemotoren, hvor alt startet, er bare en liten del av det svære tilbudet selskapet har å by på. Blant de mest kjente er nok Google Maps. Med sanntidsinformasjon om trafikkforhold, smarte rutevalg og veldig oppdaterte kart er Google Maps blant de aller beste karttjenestene på markedet.

De senere årene har også Google brukt mye tid på stemmefunksjoner. Med den siste oppdateringen til Android Auto er det nok å si «OK, Google», fulgt av det du ønsker å få utført. Foreløpig bare på engelsk, ettersom AA altså ikke er lansert i Norge.

10: Det vil kontinuerlig forbedres og oppgraderes – kanskje til og med gratis! Har du en litt tilårskommen bil med integrert navigasjonssystem, kan det hende du har kommet borti utdaterte kart. Veier som ikke eksisterer lenger, eller er avstengt. Nye veier som har kommet til. Navneendringer på gater. Liste over interessepunkt som ikke stemmer med virkeligheten …

Disse bekymringene trenger man ikke tenke på når det gjelder Android Auto. Google Maps har alltid siste utgave av kartene, og hele Android Auto vil oppdateres kontinuerlig fremover, og det er ingen grunn til å tro at det ikke vil forbli gratis også i fremtiden.

OK, det var ti grunner til at Android Auto (og Apple Carplay, for så vidt!) kan bli det neste store på multimediefronten. Men det er noen ulemper og forbedringspotensialer også. Her er fem:

1: Begrenser seg fort når bilen er i bevegelse. Så fort bilen er i bevegelse er det flere sperrer som aktiveres i Android Auto. Å bla i spillelister i Spotify, for eksempel, går ikke. Da får man feilmelding om at denne funksjonen ikke er tilgjengelig mens bilen er i fart. Navigasjonsdelen er også begrenset, og det er ikke mulig å legge inn en ny destinasjon i fart. Dette blir for stramt etter min mening.

2: Krever kabel. AA fungerer foreløpig ikke trådløst. Det er nok hovedsakelig fordi Bluetooth-standarden, som oftest kobler telefon og bil sammen, ikke har båndbredden til å kunne håndtere både et flytende skjermbilde og lyd samtidig. En fordel med kabel er at telefonen ikke mister strøm underveis, men med flere og flere biler utstyr med trådløs telefonlader, gleder jeg meg til trådløs Android Auto.

3: Det tar tid før alle appene er Auto-sertifisert. For at forskjellige apper skal kunne brukes i Android Auto må de sertifiseres for slik bruk. Foreløpig er for eksempel ikke Tidal klargjort for AA. Alle musikk- og andre lydapper bruker samme grensesnitt for navigering, så man trenger ikke bekymre seg for at Spotify skal oppleves dramatisk forskjellig fra en podkast-app.

4: Ikke så tilpasningsdyktig som Android er kjent for å være. Enn så lenge er Android Auto ganske låst grafisk. Bakgrunnsbilder, farger, listevalg på forsiden – alt dette er gitt fra telefonen. Det er ingenting man selv kan endre her. Med tiden kan dette fort endre seg, men foreløpig vil over gjennomsnittet avanserte Android-brukere kanskje føle seg litt låst av Auto.

5: Kan potensielt bruke mye datatrafikk. Dersom du bruker AA til å streame nettradio, podkaster eller musikk, kan det fort gå en del datatrafikk. Sørg for å vite hvor stor datakvote du har på abonnementet ditt, og bruk en data-app (mange telefoner har dette fra fabrikk) for å sjekke hvor mye som har gått. Å overskride datamengden kan bli dyrt.

PS: Mye av dette kan overføres til Apple Carplay også - men siden det var en Android-telefon i lomma mi, og muligheten bød seg nå, ble hovedfokuset på Google-systemet.

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside