For noen kan denne kombinasjonen virke underlig, men Mercedes har så mye historikk at de er i stand til å se litt bakover for å gjøre denne presentasjonen rasjonell og (nesten) troverdig også:

De kaller nemlig modellen en Landaulet, «og det er noe vi har en lang tradisjon i å produsere. Allerede Benz 25/45 fra 1910 hadde en modell med det spesielle Landaulet-utstyret. Andre berømte eksempler er Mercedes-Benz 300d Landaulet (fra 1960) og 600 Pullman-Landaulet fra 1964. For ikke å snakke om Maybach Landaulet fra 2008».

Greit. Så da har de altså enda en Landaulet på gang.

Men det er jo ikke å komme bort fra at vi snakker om en snart 40 år gammel østerriksk terrengbil som debuterte i 1979. Lenge prototypen på «børstraktorer» her hjemme. Første AMG-versjonen (som vi ikke skjønte mye av) i 2007. I april 2012 kom den med en skikkelig facelift, men ikke verre enn at vi fremdeles visste hva det var.

Året etter måpte vi av overveldet begeistring da Brabus viste en versjon på 700 hester og drift på alle seks hjulene (boggie bak!), og på Geneve-utstillingen i 2015 møtte vi en lime-farget versjon som vi kalte det barskeste på fire hjul.

Noen av oss trodde vel kanskje at på årets Geneve-utstillingen skulle vi møte antydninger til den nye, vi har sett bilder av prototypene i lang tid allerede. Men det er vel tvilsomt om de kommer til å vise en «Vision G» nå som de skal stille ut sin nye Mercedes-Maybach G 650 Landaulet. De ønsker vel å selge ut den gamle serien først.

Egentlig er det merkelig at de strekker G-strengen – jeg mener –strikken, så langt. Maybach var opprinnelig ment å være noe helt for seg selv, ikke bare en merkelapp slik som for eksempel Ford brukte Ghia-navnet.

Men Maybach-navnet er jo for lengst blitt forholdsvis alminneliggjort. Hver tiende S-Klasse er en Maybach-versjon. 15.000 slike er nå solgt. Hvor er det eksklusive da?

Dem om det.

I G-Maybachen er det stive karosserisider, metall-tak over forsetene, men stoff-tak bak slik at man kan hilse til befolkningen. Det bør ok gjøres uten å reise seg, for ingen ønsker vel å heve hekken fra de skreddersydde setene og den bakre luksusinnredningen som er noen av alibiene for å døpe den Maybach.

En halv meters bakkeklaring gjør sitt til at det hele rager 224 cm. over havet. 343 cm akselavstand er også en adekvat forklaring på total lengde på 535 cm. Vekten har de foreløpig ikke fortalt noe om, men alle massasjeprogrammene er fremdeles til stede i setene.

Alt du vil av infotainment også selvfølgelig, og de muligheter du måtte ønsker for varme og kalde drikker.

Nå er det egentlig tøv å liste utstyr på en slik bil, for du får jo skreddersømleveranser av alt du måtte ønske deg.

På den tekniske siden kan du nok også velge, men i «standard-utgaven» snakker vi 325/55 R 22 hjul, vi snakker diffsperrer og reduksjonsgir og fordelerkasser og terrengegenskaper nesten på høyde med Maybachs 3 tonns Halbketten trekk-vogn fra andre verdenskrig.

Og motormessig forteller V12-Biturbo-dekalen på utsiden alt du trenger å vite. Selv om bilen veier tre tonn burde 630 hester og 1000 Nm være tilstrekkelig. 

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside