Mens jeg ruslet rundt på Genève-utstillingen dukket nyheten om en av de største, og minst transparente, overtagelsene i europeisk bilhandel opp.

Emil Frey-Gruppen, sveitsisk importør og forhandler av flere bilmerker enn du kan telle på to hender, skulle overta 275 forhandlere fra Porsche Holding.

Porsche Holding er det Salzburg-selskapet som bestyres av Porsche / Piëch-familien og som fremdeles har stemmerett-flertall når det gjelder å styre Volkswagen-gruppen. Men de er også enorme på bilhandel – en av Europas største forhandlergrupperinger, faktisk.

Nå er ikke PHS spesielt åpne når det kommer til økonomi – man må for eksempel gjette seg til hvor stor omsetningen de har på nye biler.

«Automobilwoche» anslår 2015-omsetningen (for alle PHS sine 317 forhandlere) til å ha endt på 132.000 nye og 125.000 brukte biler, for til sammen 4,7 milliarder euro.

Frey-Gruppen er ikke særlig mer transparent nei, man regner den som nummer tre i Europa (basen så langt har vært Svits og Tyskland), men tall kjenner man ikke. Anslått omsetning var 5 milliarder sveitsiske francs i fjor.

Uansett: Frey pluss den nye pakken fra PHS – hvis det går gjennom hos konkurransemyndigheten – vil bli Europas største.

Så det var en grunn til å dra til Safenwil – et sted med like stor geografisk dominans som der jeg var på mitt forrige stopp.

Denne lille landsbyen er den opprinnelige starten til Emil Frey som begynte å selge sveitsiske biler for 90 år siden. Han skaffet seg også noen importagenturer, og det som virkelig dro det hele i gang var Toyota-agenturet.

Selskapet har samlet et stort antall av de bilene de har solgt, fra førkrigs engelskmenn opp til de aller nyeste superbilene, og innredet et eget, stor klassisk senter for disse.

Tre etasjer stappfulle med lekre attraksjoner, blant annet en som var dedikert en spesialutstilling om Toyota i Sveits: 50 år.

Her opplevde jeg noe jeg aldri trodde skulle skje. Jeg tilbragte de første femten år som redaktør av BIL med å disse main-stream japanerne. Særlig tror jeg Toyota fikk masse pepper – ikke minst for designen.

Nå gikk jeg rundt og oppdaget – for første gang – hvor fine de egentlig er. Ofte i hvert fall. Alt fra kromdetaljene på Crown, til notch-back linjene på en beskjeden 1000, til den spretne lille 800 sportsbilen, til funky detaljer på tidlige Land Cruiser.

Det kan jo ikke være bilene som har endret seg på alle disse årene, det må jo være jeg som er blitt litt mer voksen?

Det er gøy når et stort konsern som dette tar ansvar og deler en spennende reise med oss andre.  

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside